(1)Saken gjelder spørsmål om dommer Thyness er inhabil ved behandlingen av en ankesak i Høyesterett.
(2)Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 16. mai 2023 ble anken fra Equinor Energy AS, Equinor Refining Norway AS og Equinor ASA over Gulating lagmannsretts dom 14. desember 2022 i sak nr. 22-035331ASD-GULA/AVD1 mot Alver kommune tillatt fremmet for så vidt gjelder rettsanvendelsen knyttet til unntaket for «produksjonsutstyr og -installasjoner» i eiendomsskatteloven § 4 andre ledd tredje punktum. Saken, med saksnummer 23-37489, er berammet til behandling i Høyesterett 30. november 2023. Dommer Thyness er en av fem dommere som er satt opp til å delta i behandlingen av denne.
(3)Partene ble orientert om at retten vil bli satt med dommerne Noer, Bull, Høgetveit Berg, Thyness og Hellerslia. I brev 23. november 2023 fra Høyesterett ble partene opplyst følgende om dommer Thyness’ habilitet: «Dommer Thyness var praktiserende advokat frem til våren 2019 da han ble utnevnt til høyesterettsdommer. I årene før han ble dommer var han ansvarlig partner for flere større advokatoppdrag for Statoil/Equinor. Han har ikke privat omgang med noen som i dag er ansatt i Statoil/Equinor. Han oppfatter selv å være i stand til å treffe en upartisk avgjørelse uten å skjele til irrelevante hensyn ut fra et subjektivt perspektiv.»
(4)Alver kommune har i prosesskriv 23. november 2023 anført at dommer Thyness er inhabil, jf. domstolloven § 108. Det er vist til at Thyness har hatt Equinor som en stor inntektsbringende klient over lengre tid, også mens denne saken pågikk. Arbeidet med reglene startet med et høringsnotat i 2015, og vedtakene som er til prøving i saken ble fattet i februar 2019. Utfallet av denne saken vil videre ha betydning for eiendomsskattevedtak mot Equinor i en rekke andre kommuner.
(5)Equinor Energy AS, Equinor Refining Norway AS og Equinor ASA har ikke hatt innsigelser til dommer Thyness’ habilitet. Høyesteretts syn på saken
(6)Dommer Thyness har vært ansvarlig advokat på flere oppdrag for selskaper i Equinor-konsernet. Han har imidlertid ikke hatt noe å gjøre med de eiendomsskattespørsmålene vår sak gjelder. Dommer Thyness har derfor ikke «handlet i saken for en part», og er ikke inhabil etter domstolloven § 106 nr. 6.
(7)Spørsmålet er da om dommer Thyness er inhabil etter domstolloven § 108. Bestemmelsens første setning sier at ingen må være dommer «når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet». Bestemmelsen må anvendes i samsvar med kravene til en uavhengig og upartisk domstol som følger av Grunnloven § 95 første ledd og praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) vedrørende Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1.
(8)I Rt-2013-1570 avsnitt 20 er kravene til dommerhabilitet oppsummert slik: «Domstolloven § 108 fastsetter at en person ikke kan være dommer i en sak hvis ‘særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet’. Dette innebærer for det første at det ikke må foreligge omstendigheter som gjør at dommeren ikke er i stand til å treffe en upartisk avgjørelse uten å skjele til irrelevante hensyn ut fra et subjektivt perspektiv. For det andre må det ikke foreligge forhold som knytter dommeren til en part på en slik måte at det for partene og allmennheten kan reises spørsmål ved dommerens upartiskhet. Denne objektive tilnærmingen – hvordan forholdet tar seg ut fra utsiden – har fått økende vekt i rettspraksis de senere årene, jf. Rt-2011-1348 avsnitt 46. Dette har medført en innstramming av habilitetsreglene og innebærer at eldre praksis ikke alltid vil være veiledende for hva som er rettstilstanden i dag. ...»
(9)I saken her er det den objektive tilnærmingen som er aktuell. Det avgjørende er «om de særlige forholdene i saken etter en objektiv målestokk gir omverdenen rimelig og saklig grunn til å tvile på dommerens upartiskhet», jf. HR-2016-2311-P avsnitt 15.
(10)Om betydningen av en dommers tidligere klientforhold heter det i Rt-1974-1266: «Utvalget bemerker at et tidligere klientforhold til vedkommende part utvilsomt er en omstendighet som kan etablere inhabilitet. For så vidt vises til avgjørelse inntatt i Rt- 1959-187. Avgjørelsen må her avhenge av klientforholdets art, dets varighet og hvor langt tilbake i tiden forbindelsen ble avsluttet. Er tiden tilstrekkelig lang, er dette en omstendighet som i sterk grad taler for ikke å tillegge forholdet vekt, jfr. avgjørelse i sak L.nr. 82 B/1967 hvor den samme dommer hvis inhabilitet var behandlet i avgjørelsen av 1959, nå ble ansett habil fordi forholdet lå 9 år tilbake i tiden.»
(11)Ifølge Skoghøy, Tvisteløsning, 4. utgave (2022) side 212, beror spørsmålet om inhabilitet på en totalvurdering av klientforholdets karakter, varighet og hvor lang tid det er siden det opphørte. Skoghøy angir følgende utgangspunkt for vurderingen: «Etter min oppfatning bør en dommer som har vært advokat, normalt ikke kunne pådømme saker med en tidligere klient ... som part før det er gått to år fra forretningsforbindelsen opphørte. Har advokat/klientforholdet vært langvarig, kan det etter omstendighetene være grunn til å operere med en noe lengre karantenetid.»
(12)I plenumskjennelsen inntatt i HR-2016-2311-P, avsnitt 29, gis følgende oppsummering, basert på rettskildene omtalt foran: «Når et tidligere klientforhold er relevant, henger det sammen med at advokaten får innsikt i klientens situasjon, behov og overlegninger. Det kan ikke utelukkes at det kan påvirke dommerens vurderinger, og iallfall gir det omverden saklige grunn til å stille spørsmål ved dommerens upartiskhet. Behovet for å legge vekt på klientforholdet avtar imidlertid med tiden.»
(13)Høyesterett kom i den saken enstemmig til at dommer Falch var inhabil til å delta ved behandlingen av en ankesak om lovligheten av en varslet boikott. Det var blant annet vist til at det så sent som i 2015, altså drøyt ett år tidligere, var et klientforhold mellom partshjelperen NHO og dommer Falch, og at klientforholdet var relativt langvarig. Det trakk «sterkt i retning» av at dommer Falch var inhabil, jf. avsnitt 30. I tillegg gjaldt et av oppdragene en profilert arbeidslivssak som på tidspunktet for behandling av ankesaken var til vurdering i ESA. Dommer Falch hadde skrevet en betenkning som lå åpent tilgjengelig på NHOs hjemmesider, og det var «en reell og ikke helt fjerntliggende risiko» for at allmennheten kunne komme til å assosiere dommer Falch med NHO også etter at han tiltrådte som dommer i Høyesterett, jf. avsnitt 31.
(14)Vår ankesak har sitt utspring i en lovendring som ble igangsatt og et eiendomsskattevedtak som ble fattet mens dommer Thyness var advokat og hadde et klientforhold til Statoil/Equinor. Som nevnt er det imidlertid ikke holdepunkter for at Thyness hadde noen befatning med de eiendomsskattespørsmålene saken gjelder. Det er altså ikke andre forhold som gir grunn for omverdenen til å assosiere dommer Thyness med Statoil/Equinor enn det klientforholdet han hadde til selskapet.
(15)Vurderingen må ta som utgangspunkt at det på tidspunktet for behandlingen av ankesaken er fire og et halvt år siden dommer Thyness tiltrådte som høyesterettsdommer, og dermed minst like lenge siden han hadde et klientforhold til Statoil/Equinor. Selv om klientforholdet varte over flere år og gjaldt en rekke «større advokatoppdrag», er det vanskelig å se at dette – når det ligger såpass langt tilbake i tid – kan gi allmennheten grunn til å stille spørsmål ved dommer Thyness’ upartiskhet. Det dreier seg dessuten om et klientforhold til et stort selskap og ikke til en enkeltperson, hvor tilknytningsforholdet etter omstendighetene kan bli mer personlig og nært. På tross av innsigelsene fra Alver kommune har Høyesterett etter dette kommet til at dommer Thyness ikke er inhabil til å dømme i saken.
(16)Avgjørelsen er enstemmig.