(1)Høyesteretts ankeutvalg tillot 6. januar 2023 fremmet anken fra A og B over Borgarting lagmannsretts dom 28. september 2022 i sak nr. 21-169615ASD-BORG/02 mot AmTrust Europe Ltd. og C.
(2)A og B har anført at AmTrust Europe Ltd. og C i sitt sluttinnlegg 14. november 2023 har gjort gjeldende nye påstandsgrunnlag uten at det er bedt om samtykke fra ankeutvalget etter tvisteloven § 30-7, og at samtykke ikke bør gis. AmTrust Europe Ltd. og C har ikke kommentert spørsmålet.
(3)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at når det er gitt samtykke til fremme av anken etter tvisteloven § 30-4, kan nye faktiske grunnlag ikke gjøres gjeldende uten at særlige grunner taler for det, jf. tvisteloven § 30-7 første ledd. Bestemmelsen gjelder ikke for påstandsgrunnlag som har vært påberopt for lagmannsretten, med mindre de kan anses frafalt, jf. Rt-2012-1573 avsnitt 10. Den får heller ikke anvendelse på anførsler som bare bygger på nye rettslige synspunkter, eller som trekker inn nye faktiske omstendigheter som ikke skiller seg vesentlig fra de faktiske omstendigheter som tidligere har vært påberopt, jf. Rt-2012-1573 avsnitt 9.
(4)AmTrust Europe Ltd. og C anførte i sluttinnlegget for Høyesterett at dersom det ikke skal skje en samordning mellom kravet på forsinkelsesrenter og kravet på erstatning for tapt verdistigning, «vil det for alle tilfeller anføres at det er grunnlag for å at rentekravet må lempes jf. forsinkelsesrenteloven § 4 første ledd bokstav a, alternativt avhendingslova § 7-2».
(5)Når det gjelder anførselen om at kravet på forsinkelsesrenter må lempes i medhold av forsinkelsesrenteloven første ledd bokstav a, viser utvalget til at kravet på forsinkelsesrenter ved tilbakebetaling av kjøpesummen er rettskraftig avgjort i Borgarting lagmannsretts dom 28. september 2022. Utvalget kan derfor ikke gi tillatelse til å fremme påstandsgrunnlaget.
(6)Slik ankeutvalget oppfatter det, er anførselen om at erstatningskravet må lempes etter avhendingslova § 7-2 ny for Høyesterett. Vurderingen som må foretas etter avhendingslova § 7-2 bringer inn et nytt vurderingstema i saken som skiller seg vesentlig fra det som har vært påberopt tidligere, jf. HR-2023-1241-U avsnitt 5. Påstandsgrunnlaget om at erstatningskravet må lempes, må derfor anses som et «nytt faktisk grunnlag» som krever tillatelse etter tvisteloven § 30-7. I vurderingen om det skal gis tillatelse etter § 30-7 er sentrale momenter om påstandsgrunnlaget vil endre sakens karakter eller vidløftiggjøre saken, jf. for eksempel HR-2022-1087-U avsnitt 9.
(7)Etter ankeutvalgets syn reiser påstandsgrunnlaget spørsmål av en annen karakter enn det som er tillatt fremmet, slik at behandlingen av det nye påstandsgrunnlaget er egnet til å ta fokus bort fra sakens sentrale spørsmål. Videre er påstandsgrunnlaget fremsatt først i sluttinnlegget til Høyesterett. Tillatelse blir derfor ikke gitt.
(8)Beslutningen er enstemmig.