(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om deling av en erstatningssak etter tvisteloven § 16-1.
(2)A arbeidet på et lager da han fikk høyre kne klemt mellom en truck og en stolpe.
(3)HDI Global Specialty SE (Scandinavian Branch), som er ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap, avslo As krav om erstatning som følge av arbeidsulykken.
(4)A gikk til sak for å få fastslått at HDI er erstatningsansvarlig. HDI påstod seg frifunnet og krevde under saksforberedelsen at tingretten også skulle foreta utmåling av kravet for det tilfellet at HDI var erstatningsansvarlig. Dette fikk HDI medhold i.
(5)Oslo tingrett avsa 11. april 2023 dom med slik domsslutning: «1. HDI Global Specialty SE dømmes til å betale 180 208 – hundreogåttitusentohundreogåtte – kroner i erstatning til A innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke.»
(6)Tingretten kom til at det var årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og As kneplager. Retten kom videre til at det var årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og tap i form av påførte utgifter, og det tilkjente beløp på 180 208 kroner gjelder denne posten. På den annen side kom tingretten til at det ikke var årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og tap i form av lidt eller fremtidig inntektstap.
(7)A anket til lagmannsretten. HDI innga sammen med tilsvaret avledet anke.
(8)Under saksforberedelsen har partene vært uenige om hvordan den delen av saken som gjelder fremtidig inntektstap, bør behandles prosessuelt. Dette skyldes at NAV ennå ikke har avklart As uføregrad og restarbeidsevne, noe som kan ha betydning for en eventuell erstatning.
(9)Borgarting lagmannsrett avsa 19. oktober 2023 beslutning der A fikk medhold i krav om deling av saken etter tvisteloven § 16-1 første og andre ledd. Beslutningen har slik slutning: «Forhandlingene og avgjørelsen deles slik at spørsmålet om tapsbegrensningsplikt og utmåling av et eventuelt fremtidig inntektstap behandles senere.»
(10)HDI Global Specialty SE (Scandinavian Branch) har anket beslutningen til Høyesterett. Det anføres at delingen er åpenbart urimelig, jf. tvisteloven § 29-3 nr. 3, idet premissene i beslutningen forutsetter at lagmannsretten skal avgjøre spørsmålet om årsakssammenheng allerede i den første behandlingen av saken. Det er ikke mulig å fastslå årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og et eventuelt fremtidig inntektstap som ennå ikke er kjent.
(11)A har i tilsvar sluttet seg til den delingen lagmannsretten har foretatt.
(12)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalget bare kan prøve lagmannsrettens generelle lovforståelse, og om avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig, jf. tvisteloven § 30-3, jf. § 29-3 tredje ledd.
(13)Lagmannsrettens deling av saken bygger på tvisteloven § 16-1 andre ledd andre punktum. Denne bestemmelsen lyder slik: «Avgjørelsen av erstatningskrav eller andre krav hvor omfanget er omtvistet, kan deles slik at avgjørelsen av omfanget utsettes.»
(14)Det er altså adgang til å utsette behandlingen av omfanget av den erstatningen som skal utmåles. Utmåling forutsetter at de øvrige vilkårene for erstatningsansvar er oppfylt. Om det er tilfellet, må avgjøres i den første delen av saken.
(15)Anken knytter seg til behandlingen av kravet om årsakssammenheng.
(16)Utvalget bemerker at det er sikker rett at avgjørelsen av om det i en erstatningssak er årsakssammenheng mellom de omstendighetene som utløser ansvar, og det økonomiske tapet som påstås å være lidt, må skje i to ledd. Spørsmålet om det foreligger tilstrekkelig årsakssammenheng mellom de ansvarsbetingende omstendighetene og den inntrådte realskaden, hører til spørsmålet om erstatningsplikt. Om den inntrådte realskaden har ført til det tapet som påstås å være lidt, er derimot et spørsmål om ansvarets omfang.
(17)Det følger av dette at en beslutning om å utsette avgjørelsen av tapets omfang, også omfatter spørsmålet om årsakssammenheng mellom realskaden, i dette tilfellet As kneskade, og et påstått tap. Lagmannsrettens beslutning må forstås slik. Utvalget kan da ikke se at beslutningen er i strid med loven eller urimelig.
(18)Etter dette må anken forkastes.
(19)A har krevd dekket sine sakskostnader for Høyesterett med 22 685 kroner med tillegg av merverdiavgift. Kravet tas til følge, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd.
(20)Kjennelsen er enstemmig.