(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens heving av ankesak vedrørende åpning av konkurs.
(2)Ved Hordaland tingretts kjennelse 2. februar 2023 ble rekonstruksjonsforhandling i selskapet Dof ASA innstilt og boet tatt under konkursbehandling.
(3)Kjennelsen ble påanket av A, som tidligere styremedlem i Dof ASA og som kreditor. Etter at anken var inngitt, ble As betalingskrav mot selskapet i sin helhet gjort opp av boet.
(4)Dof ASA og Dof ASA, dets konkursbo, innga anketilsvar til lagmannsretten. Konkursboet la prinsipalt ned påstand om at anken skulle avvises som følge av at A ikke hadde adgang til å anke konkursåpningskjennelsen.
(5)Gulating lagmannsrett avsa 12. mai 2023 kjennelse med slik slutning: «1. Ankesaken heves. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A 523 125 – femhundreogtjuetretusenetthundreogtjuefem – kroner til Dof ASA v/styreleder innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen. 3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A 335 639 – trehundreogtrettifemtusensekshundreogtrettini – kroner til Dof ASA, dets konkursbo, innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.»
(6)Lagmannsrettens avgjørelse bygget på at A ikke ble ansett for å ha rettslig interesse i å få anken behandlet i sin tidligere rolle som kreditor, og at han heller ikke hadde ankerett i sin rolle som tidligere styremedlem. Ettersom As kreditorposisjon falt bort etter at anken var inngitt, fant lagmannsretten det riktig å heve ankesaken.
(7)A har anket hevingskjennelsen til Høyesterett. Anken retter seg mot lagmannsrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse. I korte trekk anføres det at det ikke er rom for noen individuell og konkret prøving av rettslig interesse etter tvisteloven § 1-3 i vurderingen av ankerett etter konkursloven § 72. Videre bestrides det at konkursboet kan terminere en ankende kreditors ankerett ved å dekke kreditors krav i boet. Subsidiært anføres det at den rettslige interesse er til stede for A i relasjon til hans styrerolle.
(8)A har også anket særskilt over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse.
(9)A har nedlagt slik påstand: «1. Gulating lagmannsretts hevingskjennelse av 12.05.23 oppheves. 2. Den ankende part tilkjennes sakskostnader for Høyesterett.»
(10)Dof ASA og Dof ASA, dets konkursbo har inngitt hvert sitt anketilsvar i saken. Begge anfører at lagmannsrettens avgjørelse bygger på riktig rettanvendelse. Videre bestrides det at A har ankerett etter konkursloven § 72 annet ledd.
(11)Dof ASA har nedlagt slik påstand: «Prinsipalt 1. Anken nektes fremmet. Subsidiært Anken forkastes. 1. I begge tilfeller 2. A dømmes til å erstatte DOF ASA sakens kostnader for Høyesterett.»
(12)Dof ASA, dets konkursbo har nedlagt slik påstand: «Prinsipalt: 1. Anken nektes fremmet. Subsidiært: 2. Anken forkastes. For begge tilfeller: 3. I sakskostnader for Høyesterett betaler A kr 40 870 – kronerførtitusenåttehundreogsøtti – til DOF ASA, dets konkursbo innen 2 – to – uker fra forkynning av dommen.»
(13)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(14)Den påankede kjennelsen om heving ble avsagt av lagmannsretten som første instans. Ankeutvalget har derfor full prøvingskompetanse, jf. tvisteloven § 30-3, jf. § 29-3, jf. konkursloven § 149 første ledd.
(15)Hvem som kan påanke en kjennelse om konkursåpning, er i dag regulert av konkursloven § 72 andre ledd første punktum, som lyder: «Kjennelse om konkursåpning kan ankes av enhver som avgjørelsen rammer.»
(16)Før vedtakelsen av bestemmelsen ble ankeretten vurdert etter den alminnelige bestemmelsen i tvistemålsloven § 396, se HR-2019-515-A for en gjennomgang av lovhistorikken.
(17)Ankeutvalget forstår bestemmelsen i konkursloven § 72 andre ledd slik at det i vurderingen av om det foreligger ankerett, gjelder et krav om rettslig interesse. Utvalget viser her til konkursloven § 149 første ledd om at bestemmelsene i tvistelovens første del, herunder § 1-3, «får tilsvarende anvendelse så langt de passer og ikke annet er bestemt». Ordet «rammer» i konkursloven § 72 må også anses som en henvisning til dette kravet.
(18)Utvalget finner støtte for sitt syn i Rt-1991-1386, HR-2003-646-1, Rt-2006-1567 og HR- 2018-2272-U, som alle forutsetter at rettslig interesse er et vilkår for ankerett i konkurssaker. Det samme synes å fremgå av forarbeidene til konkursloven § 72, jf. Prop. 36 L (2015-2016) s. 4.
(19)Det var dermed ikke feil av lagmannsretten å foreta en konkret prøving av As rettslige interesse i anken etter kriteriene i tvisteloven § 1-3. Det er også riktig at kravet til rettslig interesse må foreligge på alle trinn av saken.
(20)Ankeutvalget finner det klart at det som for øvrig er anført fra ankende part, ikke kan føre frem. Etter dette forkastes anken, jf. tvisteloven § 30-9 andre ledd.
(21)Dof ASA har krevd 171 300 kroner med tillegg av merverdiavgift i sakskostnader for ankeutvalget. Utvalget fastsetter nødvendige kostnader til 100 000 kroner med tillegg av merverdiavgift, jf. tvisteloven § 20-5.
(22)Dof ASA, dets konkursbo har krevd 40 870 kroner i sakskostnader for ankeutvalget. Kravet tas til følge.
(23)Ankeutvalget ser ikke grunn til gjøre endringer i lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse.
(24)Kjennelsen er enstemmig.