(1)Saken gjelder løslatelse i gjenåpnet straffesak.
(2)A, født 00.00.1977, ble ved Eidsivating lagmannsretts dom 22. desember 2015 dømt til fengsel i 13 år for drap og legemsfornærmelse under særdeles skjerpende omstendigheter.
(3)A begjærte 9. november 2022 gjenåpning av straffutmålingen og anførte som ny omstendighet etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 at han hadde vært utsatt for omkring 240 ulovlige kroppsvisitasjoner under varetektstiden. Dette mente han skjønnsmessig beregnet skulle gi et ytterligere varetektsfradrag på 120 dager. Ved Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse 22. desember 2022 i sak 2022/235 ble begjæringen enstemmig tatt til følge, idet det var en rimelig mulighet for at en ny straffutmåling etter gjenåpning vil innebære en vesentlig mildere rettsfølge, jf. straffegjennomføringsloven § 391 nr. 3. Høyesteretts ankeutvalg utpekte Borgarting lagmannsrett til å behandle den gjenåpnede straffesaken.
(4)A sendte 6. januar 2023 begjæring til lagmannsretten om løslatelse i medhold av straffeprosessloven § 452 andre ledd.
(5)Borgarting lagmannsrett avsa 12. januar 2023 kjennelse med slik slutning: «Begjæringen om utsatt fullbyrding og løslatelse tas ikke til følge.»
(6)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og subsidiært saksbehandlingen i form av mangelfulle kjennelsesgrunner. I korte trekk anføres at lagmannsretten ikke i tilstrekkelig grad har hensyntatt det sentrale vurderingstemaet Høyesterett oppstilte i HR-2021-1186-U. Det anføres at A hensyntatt varetektsfradraget allerede den 7. januar 2023 passerte tidspunktet for løslatelse etter to tredjedels soning. For å sikre at den «effective remedy» som varetektsfradraget skal gi etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 13 ikke blir innholdsløst, må A løslates nå. Han har lagt ned følgende påstand: «Prinsipalt: 1. Fullbyrding av fengselsstraff utstår til saken er endelig avgjort. 2. A løslates. Subsidiært: 3. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 12. januar 2023 oppheves.»