(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens domfellelse av et foretak for overtredelse av utlendingsloven.
(2)X AS ble ved forelegg 25. november 2021 satt under tiltalte for overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a, ved å ha hatt en person i arbeid hos seg som ikke hadde nødvendig arbeidstillatelse.
(3)Ved Oslo tingretts dom 20. desember 2022 ble selskapet frifunnet. Dommen ble avsagt under dissens idet fagdommeren stemte for domfellelse.
(4)Påtalemyndigheten anket, og Borgarting lagmannsrett avsa 5. mai 2023 dom med slik domsslutning: «X AS, 000000000, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a, jf. straffeloven § 27 til å betale en bot på 60 000 – sekstitusen – kroner.»
(5)Én meddommer stemte for frifinnelse.
(6)X AS har anket dommen til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen. Det anføres at domfellelsen strider mot kravet til klar lovhjemmel. Det anføres videre at boten burde vært satt vesentlig lavere, hensett til de konkrete omstendigheter. Saken er dessuten blitt gammel.
(7)Påtalemyndigheten bestrider at kravet til klar lovhjemmel ikke er oppfylt. Det anføres at boten er riktig, og at formildende omstendigheter er hensyntatt.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(9)X AS ble frifunnet i tingretten og domfelt i lagmannsretten. Selskapet har derfor ankerett til Høyesterett. Anken kan da nektes fremmet bare dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at anken ikke kan føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. En eventuell ankenektelse må begrunnes, jf. § 323 andre ledd andre punktum.
(10)X AS har anført at domfellelsen er i strid med kravet til klar lovhjemmel. Begrunnelsen synes å være at domfellelsen bygger på et krav til subjektiv skyld som ikke fremgår av lovteksten i straffeloven § 27, men som er innfortolket av Høyesterett i HR-2021-797-A på bakgrunn av Den europeiske menneskerettsdomstols praksis. Et krav om subjektiv skyld er imidlertid til gunst for den tiltalte. Et objektivt ansvar, som fremgår av straffeloven § 27 første ledd andre punktum, er strengere. Anførselen kan klart ikke føre frem.
(11)Til straffutmålingen har selskapet til støtte for en mildere straff anført at det ikke har tjent penger på lovbruddet, at saken har blitt gammel uten at selskapet kan lastes for det, og at selskapet er i en vanskelig økonomisk situasjon.
(12)Det er ingen av disse momentene som lagmannsretten ikke har sett og tatt i betraktning. Boten på 60 000 kroner er dessuten satt betraktelig lavere enn den praksis som følger av Oslo politidistrikts bøtedirektiv.
(13)Under enhver omstendighet kan utvalget ikke se at straffen står i noe åpenbart misforhold til den straffbare handlingen, jf. straffeprosessloven § 344, som får anvendelse ved vurderingen av om anken kan nektes fremmet, jf. HR-2016-1803-A avsnitt 18 med videre henvisninger.
(14)Utvalget finner det enstemmig klart at anken ikke kan føre frem.
(15)Da anken heller ikke reiser spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få disse ankegrunnene prøvd i Høyesterett, tillates anken ikke fremmet, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd.