(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning 21. januar 2022 om delvis omgjøring av tidligere beslutning om unntak fra allmennhetens innsynsrett.
(2)Borgarting lagmannsrett avsa 29. april 2021 dom i sak mellom Heraeus Medical AB og Zimmer Biomet Norway AS. Saken gjaldt krav fra Heraeus Medical om at Zimmer Biomet skulle forbys å produsere, importere, markedsføre og selge nærmere definerte typer bensement, samt erstatning. En sentral anførsel var at Zimmer Biomet hadde krenket Heraeus Medicals forretningshemmeligheter. Zimmer Biomet ble frifunnet.
(3)Under saksforberedelsen hadde lagmannsretten 1. juli 2020 og 9. mars 2021 avsagt kjennelser om lukkede dører og pålegg om taushetsplikt knyttet til opplysninger som fremgikk av nærmere spesifiserte dokumenter, jf. tvisteloven § 22-10, jf. § 22-12 og domstolloven § 128.
(4)Den 9. juni 2021 traff lagmannsretten beslutning om at begrensede deler av dommen av 29. april 2021 skulle unntas fra allmennhetens innsynsrett, jf. tvisteloven § 14-3 andre ledd annet punktum. Beslutningen var i samsvar med hva Heraeus Medical krevet. Beslutningen ble ikke påanket av Zimmer Biomet.
(5)Heraeus Medicals anke over lagmannsrettens dom 29. april 2021 ble ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 13. juli 2021 ikke tillatt fremmet, jf. HR-2021-1524-U. Dommen ble med det rettskraftig.
(6)Ved prosesskriv 24. august 2021 begjærte Zimmer Biomet delvis omgjøring av beslutningen av 9. juni 2021. Det ble vist til at det nå var rettskraftig avgjort at opplysninger som var unntatt fra allmennhetens innsynsrett, ikke var forretningshemmeligheter. Det ble også vist til at opplysningene fremgikk av sakkyndigerklæringer som ikke var omfattet av lagmannsrettens kjennelser om lukkede dører og pålegg om taushetsplikt, men som var ført for åpen rett.
(7)Borgarting lagmannsrett avsa 21. januar 2022 beslutning der Zimmer Biomets omgjøringsbegjæring ble tatt til følge. Beslutningen ble tatt av forberedende dommer.
(8)Heraeus Medical AB har anket beslutningen til Høyesterett. Det anføres at anken må oppheves fordi forberedende dommer ikke hadde kompetanse til å treffe omgjøringsbeslutningen alene. Uansett anføres det at omgjøringsbeslutningen er basert på feil lovtolkning når det legges til grunn at opplysninger som er omfattet av kjennelsene om taushetsplikt og lukkede dører, ikke skal unntas fordi opplysningene også kommer frem av bevis som er ført for åpen rett.
(9)Zimmer Biomet Norway AS har inngitt tilsvar der det anføres at forberedende dommer kunne omgjøre beslutningen alene. Det anføres videre at lagmannsrettens lovtolkning er korrekt.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse reguleres av tvisteloven § 30-3, jf. § 29-3 tredje ledd. Dette innebærer at utvalget kan prøve lagmannsrettens generelle lovforståelse, jf. HR-2019-937-U avsnitt 8, samt om «avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig».
(11)Når det gjelder omgjøringsbeslutningens innhold, bemerker utvalget innledningsvis at lagmannsrettens opprinnelige kjennelser om lukkede dører og pålegg om taushetsplikt etter tvisteloven § 22-12 blant annet innebærer at taushetsbelagte opplysninger som gjengis i domsgrunnene, «skal utelates fra offentlige utskrifter av dommen», jf. HR-2016-1363-U avsnitt 19. Den opprinnelige beslutningen av 9. juni 2021 om å utelate deler av lagmannsrettens dom er i samsvar med dette.
(12)Utvalget bemerker i denne sammenheng at taushetsplikten knytter seg til arten av de aktuelle opplysninger – her at de er å regne som forretningshemmeligheter. Henvisningen i de opprinnelige kjennelsene til spesifikke dokumenter må forstås som en teknikk for å identifisere de opplysningene som er beskyttet. At opplysningene også fremgår av andre dokumenter i saken eller er fremkommet i åpen rett, medfører – i motsetning til det lagmannsretten har bygget på – dermed ikke i seg selv at opplysningene faller utenfor taushetsplikten.
(13)Det springende spørsmål i saken her er følgelig om de opplysningene som omfattes av de opprinnelige kjennelsene om taushetsplikt og lukkede dører, rettmessig var å anse som forretningshemmeligheter og fortsatt er det. Hvis opplysningene, ut fra de bevis som nå foreligger, ikke er det, vil det være grunnlag for omgjøring etter tvisteloven § 19-10 av de opprinnelige kjennelsene, og i så fall også av beslutningen 9. juni 2021, ellers ikke. Hvorvidt dette er tilfelle, må avgjøres av lagmannsretten.
(14)Lagmannsrettens beslutning må etter dette oppheves.
(15)Heraeus Medical har krevd sakskostnader for både Høyesterett og lagmannsretten. Ankeutvalget skal avgjøre sakskostnader for begge instanser, jf. tvisteloven § 20-8 andre ledd andre punktum. For lagmannsretten er det krevd 108 000 kroner. For Høyesterett er det krevd 33 750 kroner. I tillegg er det krevd dekning av ankegebyret, som er på 7 338 kroner. Kravene tas til følge.
(16)Kjennelsen er enstemmig.