(1)Høyesteretts ankeutvalg tillot 18. oktober 2021 fremmet anken fra A mfl. over Borgarting lagmannsretts dom 7. juni 2021 i sak nr. 21-041600ASD-BORG/01 mot staten v/Helse- og omsorgsdepartementet. Ankeforhandlingen er berammet til 1. mars 2022.
(2)I prosesskriv 15. februar 2022 («statens prosesskriv nr. 1») har staten fremlagt ni nye dokumentbevis. I et separat prosesskriv av samme dato («statens prosesskriv nr. 2»), har staten fremlagt ytterligere to dokumentbevis. De ankende partene har motsatt seg fremleggelsen, med unntak for bilag 3, 4 og 5 til statens prosesskriv nr. 1. De ankende parter har særlig vist til at bevisene er fremsatt sent og vil gjøre det nødvendig med ytterligere bevisførsel. Enkelte bevis må dessuten avskjæres etter reglene i tvisteloven kapittel 21.
(3)Høyesteretts ankeutvalg bemerker først at anken retter seg mot lagmannsrettens rettsanvendelse, men at ankemotparten som utgangspunkt da har anledning til å angripe bevisbedømmelsen, jf. Rt-2014-1240-U. Når det er gitt samtykke til fremme av anke etter tvisteloven § 30-4, kan nye bevis imidlertid ikke gjøres gjeldende uten at særlige grunner taler for det, jf. tvisteloven § 30-7 første ledd. Ankeutvalget har i flere avgjørelser gitt uttrykk for at praksis for å tillate fremleggelse av nye bevis er liberal. Det sentrale er hvorvidt det nye beviset vil føre til en endring av sakens karakter eller vidløftiggjøring av saken, jf. HR-2021-1539-U.
(4)Ankeutvalget finner imidlertid grunn til å bemerke at dersom beviset fremlegges kort tid før ankeforhandlingen, og motparten motsetter seg fremleggelsen, vil det være et moment som med tyngde taler for at det ikke skal gis samtykke, jf. blant annet Tore Schei mfl., Tvisteloven: Kommentarutgave, § 30-7, note 1, Juridika, bekreftet á jour per 1. september 2021.
(5)Partene er enige om at bilag 3, 4 og 5 til statens prosesskriv nr. 1 kan fremlegges. Disse bevisene skriver seg fra tiden før utvalgets henvisningsbeslutning og omfattes dermed av kravet om samtykke etter tvisteloven § 30-7 første ledd. Ankeutvalget kan ikke se at bevisene vil endre sakens karakter eller medføre en vidløftiggjøring av saken. Samtykke blir derfor gitt.
(6)Bilag 1 og 2 til statens prosesskriv nr. 2 skriver seg også fra tiden før henvisningsbeslutningen, og forutsetter da ankeutvalgets samtykke etter § 30-7. I vurderingen av om slikt samtykke skal gis, har ankeutvalget lagt avgjørende vekt på at bevisene er fremlagt svært sent, og at de ankende partene har motsatt seg fremleggelsen. Utvalget bemerker vider at dokumentene skriver seg fra november og desember 2020, slik at det må antas at bevisene kunne vært fremlagt på et langt tidligere tidspunkt. Samtykke til fremleggelse blir etter dette ikke gitt.
(7)Når det gjelder de øvrige bilagene i statens prosesskriv nr. 1, har staten opplyst at disse skriver seg fra tiden etter ankeutvalgets henvisningsbeslutning. For slike bevis er det ikke krav om utvalgets samtykke, jf. blant annet HR-2020-1610-U. De ankende partene har imidlertid fremholdt at bevisene må avskjæres etter bevisreglene i tvisteloven kapittel 21.
(8)Bilag 1 er en illustrasjon, som går over én side og gir en oversikt over «viktige perioder knyttet til importsmitte». Utvalget bemerker at beviset ikke omfattes av samtykkekravet i tvisteloven § 30-7. Utvalget finner heller ikke tilstrekkelig grunn til å avskjære beviset etter § 21-7.
(9)Når det gjelder bilag 2, bemerker utvalget at dokumentet gir en oversikt og redegjørelse for smitteverntiltak i flere land i Europa, hvor fokuset har vært å gi en «beskrivelse av regelverket og ev. nasjonal rettspraksis om reglene». Ankeutvalget har kommet til at dokumentet må anses som et bevis om rettsspørsmål etter tvisteloven § 11-3 tredje punktum, sml. blant annet HR-2020-2153-U. Slike bevis kan bare tillates fremlagt dersom «rettsanvendelsen ikke fullt ut forsvarlig kan belyses på annen måte». Utvalget finner at vilkårene for fremleggelse etter bestemmelsen er oppfylt. Tillatelse blir derfor gitt. Utvalget finner likevel grunn til å bemerke at det er uheldig at beviset er fremlagt kort tid før ankeforhandlingen.
(10)For bilag 6 til 9 har de ankende partene i korte trekk anført at disse må avskjæres etter enten tvisteloven §§ 21-7 eller 21-8. Bevisene er fremlagt kort tid før ankeforhandlingen, og hensynet til kontradiksjon tilsier at de ikke blir tillatt ført uten at ankende part hadde fått anledning til å imøtegå dem. Samlet sett finner ankeutvalget at det ikke vil være et rimelig forhold mellom bevisføringen og de rettsspørsmålene som skal avgjøres. Utvalget har derfor kommet til at bevisene må avskjæres etter § 21-8 første ledd.
(11)Kjennelsen og beslutningen er enstemmig.