(1)Saken gjelder avvisning av anke på grunn av manglende betaling av rettsgebyr.
(2)Oslo tingrett avsa 4. februar 2021 dom i sak 17-169697TVI-OTIR/02 med slik domsslutning: «1. Staten ved Pasientskadenemnda frifinnes. 2. A dømmes til å betale erstatning for sakskostnader til staten ved Pasientskadenemnda med 90 070 – nittitusenogsytti – kroner innen 14 – fjorten – dager.»
(3)A anket til Borgarting lagmannsrett, som 15. oktober 2021 avsa kjennelse i sak 21-077059ASD-BORG/01 med slik slutning: «Anken avvises.»
(4)Begrunnelsen for avvisningen var at A ikke hadde betalt rettsgebyr. Kjennelsen ble avsagt av én dommer.
(5)A har anket kjennelsen. Ved oversendelsen har lagmannsretten bemerket at kjennelsen skulle vært avsagt av tre dommere, og at den derfor bør oppheves.
(6)Staten v/Pasientskadenemnda er enig med lagmannsretten i at avvisningskjennelsen skal oppheves fordi den er avsagt av én dommer.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at kjennelsen om avvisning skulle vært avsagt av tre dommere, ikke bare én, jf. tvisteloven § 19-2 tredje ledd bokstav a. Kjennelsen blir derfor å oppheve, jf. § 30-3 andre ledd bokstav c, jf. § 29-21 andre ledd bokstav b, slik at lagmannsretten kan vurdere avvisningsspørsmålet på nytt, jf. HR-2019-1717-U.
(8)A har påstått seg tilkjent sakskostnader. Ankeutvalget har imidlertid ikke funnet tilstrekkelig grunn til å anvende adgangen etter tvisteloven § 20-5 første ledd tredje punktum til å tilkjenne selvprosederende parter godtgjøring for eget arbeid med saken. Sakskostnader tilkjennes dermed ikke.