(1)A, født 00.00.1966, innga anke over Eidsivating lagmannsretts dom 2. juli 2021 i sak nr. 20-023402AST-ELAG/. Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 12. november 2021, HR-2021-2198-U, ble anken over straffedommen ikke tillatt fremmet. A krevde fortsatt behandling av erstatningskravet som ble avgjort i lagmannsrettens dom, jf. straffeprosessloven § 434 syvende ledd, og innga en særskilt anke over det sivile kravet. Anken ble ved ankeutvalgets beslutning 23. februar 2022, HR-2022-443-U, ikke tillatt fremmet.
(2)Eidsivating lagmannsrett sendte 15. september 2022 brev til partene, hvor det ble informert om at én av meddommerne som deltok ved lagmannsrettens behandling, var valgt til meddommerutvalget for tingretten, men ved en feil var innført i meddommerutvalget for lagmannsretten. Dette skyldtes en feil begått i Lillestrøm kommune ved rapportering til domstolen.
(3)A har på denne bakgrunn inngitt ny anke 20. september 2022 over lagmannsrettens dom, hvor det er anført at det forelå saksbehandlingsfeil knyttet til uttrekk av meddommere ved lagmannsrettens behandling av straffesaken. Videre er det anført at feilen må føre til opphevelse av lagmannsrettens dom, og at anken ikke bør avvises fordi fristoversittelsen ikke kan legges domfelte til last, jf. straffeprosessloven § 318 første ledd bokstav a.
(4)Påtalemyndigheten har prinsipalt anført at anken må avvises, fordi det klare utgangspunktet når en dom har blitt rettskraftig, er at det må begjæres gjenåpning i medhold av straffeprosessloven § 390. Subsidiært er det anført at anken uansett må nektes fremmet.
(5)Staten v/ Skatteetaten, som er fornærmet i straffesaken, har prinsipalt anført at anken må avvises, fordi lagmannsrettens dom ble rettskraftig etter ankeutvalgets beslutning om å ikke tillate anken fremmet. Den nye anken kan heller ikke anses som en begjæring om omgjøring av ankeutvalgets beslutning. Subsidiært er det anført at anken uansett ikke bør tillates fremmet for så vidt gjelder det sivile kravet.
(6)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at lagmannsrettens straffedom ble rettskraftig avgjort ved ankeutvalgets beslutning 12. november 2021, jf. straffeprosessloven § 50 første ledd andre punktum. Det sivile kravet ble rettskraftig avgjort ved ankeutvalgets beslutning 23. februar 2022, jf. tvisteloven § 19-14 første ledd. Når en dom er rettskraftig, kan det ikke inngis ny anke, jf. blant annet HR-2009-675-U.
(7)Det er heller ikke grunnlag for å omgjøre ankeutvalgets beslutninger om ikke å tillate As anker fremmet. I straffesaker er det et vilkår for omgjøring etter straffeprosessloven § 323 andre ledd femte punktum at begjæring fremsettes innen rimelig tid etter at dommen ble rettskraftig, se blant annet HR-2018-2270-U. Dette vilkåret er ikke oppfylt i dette tilfellet. Når det gjelder det sivile kravet, så gir tvisteloven § 19-10 ikke adgang til å omgjøre en beslutning om å nekte en anke fremmet, jf. blant annet HR-2022-2156-U.
(8)Anken må etter dette avvises.