(1)Saken gjelder domfellelse for kjøring i påvirket tilstand.
(2)A ble 12. august 2021 tiltalt for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 22 første ledd for å ha ført motorvogn mens han var påvirket av THC.
(3)Ringerike, Asker og Bærum tingrett avsa 10. desember 2021 dom med slik domsslutning: «A, født 00.00.1984, frifinnes.»
(4)Dommen ble avsagt under dissens, idet fagdommeren mente det var bevismessig grunnlag for å domfelle A.
(5)Påtalemyndigheten anket dommen. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
(6)Borgarting lagmannsrett avsa 1. juni 2022 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1984, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 22 første ledd, til fengsel i 16 – seksten – dager samt til å betale en bot stor 20 000 – tjuetusen – kroner, subsidiært fengsel i 15 – femten – dager. 2. A, født 00.00.1984, fradømmes retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en periode på 2 – to – år, regnet fra tidspunktet for kjøringen i medhold av vegtrafikkloven § 33 nr. 1, jf. forskrift om tap av retten til å føre motorvogn § 3-2 nr. 3 siste punktum. 3. A, født 00.00.1984, pålegges å ta full ny førerprøve dersom han vil erverve førerkort på ny, jf. forskrift om tap av retten til å føre motorvogn § 8-3.»
(7)Også lagmannsrettens dom er avsagt under dissens, idet to av meddommerne mente det ikke var bevismessig grunnlag for å domfelle A.
(8)A har anket dommen til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen. Det anføres at lagmannsrettens flertall har anvendt uriktig beviskrav når det er lagt avgjørende vekt på forklaringen fra de to polititjenestemennene. Disse foretok ingen sikring av bevis for å underbygge det de hevder er sine observasjoner. I tillegg har flertallet sett bort fra en helt sentral vitneobservasjon som underbygger tiltaltes forklaring.
(9)Påtalemyndigheten har i tilsvar anført at lagmannsrettens flertall har gitt en korrekt angivelse av beviskravet og deretter vurdert bevisene i henhold til dette. Anken bør derfor nektes fremmet. Høyesteretts ankeutvalgs syn
(10)A har ankerett ettersom han ble frifunnet i tingretten, men domfelt i lagmannsretten. For å nekte anken fremmet må ankeutvalget enstemmig finne det klart at anken ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Nektelsesbeslutningen må begrunnes, jf. § 323 andre ledd andre punktum.
(11)Ankeutvalget viser til at lagmannsretten innledningsvis og underveis i dommen har gjengitt det strafferettslige beviskravet korrekt, nemlig at all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.
(12)Etter utvalgets syn bygger også lagmannsrettens konkrete bevisvurdering på riktig beviskrav. Flertallet begrunner hvorfor det er lagt avgjørende vekt på forklaringen til de to polititjenestemennene som så tiltalte komme kjørende i bilen sin inn på parkeringsplassen der han bodde. Polititjenestemennene var på stedet etter å ha fått tips om at domfelte skal ha kjørt i påvirket tilstand. Flertallet har vurdert betydningen av at polititjenestemennene ikke sikret bevis i etterkant, og betydningen av vitnet Bs forklaring. Blodprøve tatt av tiltalte viste en THC-konsentrasjon i blodet tilsvarende en promille på 1,2.
(13)Uttalelsene i Rt-1998-11, som forsvarer viser til, gjaldt et spesielt saksforhold og har ikke uten videre overføringsverdi til vår sak.
(14)Ankeutvalget finner det etter dette enstemmig klart at anken ikke vil føre frem.
(15)Etter ankeutvalgets syn gjelder ikke tiltaltes anke spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, og det er heller ikke av andre grunner særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett. Anken blir derfor nektet fremmet.