(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens straffutmåling. Spørsmålet er særlig hvilken betydning det skal ha at det gikk ett år og fire måneder før lagmannsrettens dom ble forkynt.
(2)Buskerud tingrett avsa 15. september 2020 dom, der den relevante delen av domsslutningen lyder: «A, født 00.00.1985, dømmes for overtredelse av straffeloven § 263, vegtrafikkloven § 31 første ledd jf. § 24 første ledd første punktum og legemiddelloven § 31 annet ledd jf. § 24 første ledd, jf. straffeloven § 79 bokstav a til fengsel i 36 – trettiseks – dager.»
(3)A anket til lagmannsretten over reaksjonsfastsettelsen. Borgarting lagmannsrett avsa 7. januar 2021 dom uten ankeforhandling. Retten fant at tingrettens dom måtte endres til gunst for siktede, jf. straffeprosessloven § 322 første ledd nr. 3. Dommen har slik domsslutning: «I tingrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 21 – tjueén – dager.»
(4)A har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Det er anført at han burde vært idømt samfunnsstraff.
(5)Påtalemyndigheten har godtatt lagmannsrettens dom og uttalt at den utmålte straffen synes passende. Det ble her gjort flere forsøk på å forkynne dommen, og det er indikasjoner på at A var kjent med den.
(6)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at lagmannsrettens dom ble lovlig forkynt for A 2. mai 2022. A fremsatte ankeerklæring 30. mai 2022, som var etter at ankefristen på to uker var utløpt, jf. straffeprosessloven § 310 første og andre ledd. Forsvareren hadde allerede 16. mai 2022 – før ankefristen løp ut – fremsatt det hun kalte «anke» til Høyesterett. Men da denne ikke var undertegnet av A, avbrøt den ikke ankefristen, jf. straffeprosessloven § 312 første og andre ledd. Anken er dermed fremsatt for sent.
(7)Etter straffeprosessloven § 318 første ledd bokstav a skal anke som er fremsatt etter at ankefristen er utløpt, avvises med mindre «retten finner at oversittelsen ikke bør legges den ankende til last». Oversittelsen var her relativt kort, og anke var som nevnt varslet av forsvarer innen ankefristens utløp. Ankeutvalget er derfor kommet til at fristoversittelsen ikke bør legges A til last.
(8)Etter straffeprosessloven § 323 tredje ledd kan ankeutvalget avgjøre anke over lagmannsrettens dom uten ankeforhandling når ankeutvalget «enstemmig finner det klart» at dommen helt eller delvis bør oppheves.
(9)Det følger av HR-2022-1227-U avsnitt 12 at ankeutvalget kan oppheve lagmannsrettens dom med hjemmel i denne bestemmelsen dersom det har gått lang tid før lagmannsrettens dom ble forkynt, og det er klart at straffen av den grunn må settes ned.
(10)Her gikk det nærmere 16 måneder før lagmannsrettens dom ble forkynt for A. I lys av de opplysningene påtalemyndigheten har gitt om årsaken til forsinkelsen, synes det å ha vært lengre perioder uten aktivitet eller forkynnelsesforsøk. Det er ikke anført at A selv har bidratt til det lange tidsforløpet. For ankeutvalget fremstår det derfor klart at straffen her må reduseres.
(11)Lagmannsrettens dom må derfor oppheves.
(12)Dommen er enstemmig.