(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens ankenektelse etter straffeprosessloven § 321 andre ledd i en sak om grov narkotikaovertredelse.
(2)Moss tingrett avsa 16. oktober 2020 dom, som for A har slik slutning: «3. A, født 00.00.1975, dømmes for overtredelse av straffeloven § 232 annet ledd, jf. § 231 første ledd, jf. § 15, straffeloven § 231 første ledd, jf. § 16, straffeloven § 333 første ledd, jf. § 332 første ledd og straffeloven § 321, jf. § 16, sammenholdt med straffeloven § 79 bokstav a og b, til en straff av fengsel i 6 – seks – år. Til fradrag i straffen kommer 45 – førtifem – dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 83. 4. A, født 00.00.1975, frifinnes for kravet om inndragning av Mercedes Sprinter varebil med kjennemerke KH0000, Blackberry Curve 9360 mobiltelefon og Apple Iphone mobiltelefon. 5. A, født 00.00.1975, dømmes til å tåle inndragning av «Marijuana Horticulture the indoor/outdoor medical grower’s bible»- bok, jf. straffeloven § 69 første ledd bokstav b, samt beslaglagte batonger, jf. straffeloven § 69 første ledd bokstav c. 6. Saksomkostninger idømmes ikke.»
(3)Det var dissens om skyldspørsmålet for tiltalens post I.
(4)A anket over skyldspørsmålet for tiltalens post I og straffutmålingen.
(5)Borgarting lagmannsrett traff 11. februar 2021 beslutning med slik slutning: «Anken nektes fremmet.»
(6)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. I korte trekk er det anført at lagmannsretten ikke har utøvd et forsvarlig skjønn, og at det ikke er foretatt en reell overprøving av den konkrete bevisanken. Det er tale om en alvorlig narkotikasak som er lite egnet til ankesiling. Det foreligger ingen tungtveiende bevis for As skyld. Det var uforsvarlig av lagmannsretten å avgjøre saken på rent skriftlig grunnlag, uten å høre de aktuelle forklaringene og dermed selv gjøre seg opp en mening om deres troverdighet. Den usikkerheten som er knyttet til skyldspørsmålet kommer til utrykk ved at tingrettens avgjørelse er avsagt under dissens. Det er lagt ned følgende påstand: «Lagmannsrettens beslutning oppheves.»
(7)Påtalemyndigheten har anført at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil, og anken påstås forkastet.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 femte ledd. Dette omfatter blant annet om det skjønn lagmannsretten har utøvd er forsvarlig, herunder om det ut fra retts- og bevisspørsmålene var forsvarlig å nekte anken fremmet etter en skriftlig og forenklet behandling, jf. Rt-2012-1342 med henvisning til tidligere praksis. Lagmannsrettens begrunnelse må dessuten vise at tingrettens dom er undergitt en reell overprøving, jf. Rt-2008-1764 avsnitt 104.
(9)Tiltalte er i henhold til tiltalens post I domfelt for medvirkning til overtredelse av straffeloven § 232 andre ledd jf. § 231 første ledd som har en strafferamme på fengsel i 15 år. Frem til en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2020, kunne en anke fra siktede som angår forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år – de såkalte seksårssakene – ikke nektes fremmet av lagmannsretten. Etter lovendringen gjelder imidlertid straffeprosessloven § 321 andre ledd også i disse sakene. Det innebærer at en anke kan nektes fremmet dersom lagmannsretten «finner det klart at anken ikke vil føre frem».
(10)Terskelen for at lagmannsretten skal kunne nekte en anke fremmet, er etter gjeldende rett ikke høyere jo mer alvorlig saken er, jf. HR-2020-1269-U avsnitt 17 og HR-2020-2287-U avsnitt 11. Som understreket i begge disse avgjørelsene er vilkåret uansett meget strengt – det må være klart at anken ikke vil føre frem. I HR-2020-1269-U avsnitt 17 slås samtidig fast at det kan være grunn til å stille særlig strenge krav til lagmannsrettens begrunnelse i de mest alvorlige sakene. Videre heter det der under henvisning til lovforarbeidene at retts- og bevisspørsmålene i enkelte av de alvorlige sakene kan være slik at «det ikke vil være forsvarlig ‘å nekte en anke fremmet på grunnlag av en skriftlig og forenklet behandling’».
(11)I Prop. 53 L (2018-2019) side 20 er det pekt på at det i flere av seksårssakene vil være fullt mulig å foreta en selvstendig og reell overprøving av tingrettens dom på bakgrunn av det som er anført i anken. Som eksempel nevnes samme sted bevisanke i sak om grov narkotikaovertredelse med en rekke tungtveiende og begivenhetsnære bevis.
(12)Ved vurderingen av om det var forsvarlig å nekte tiltaltes anke fremmet, tar ankeutvalget utgangspunkt i at bevisbildet som har ledet til at A ble dømt for medvirkning til oppbevaring av det store narkotikapartiet, er sammensatt og indisiepreget. Domfellelsen bygger for en stor del på at tiltalte har gitt forklaringer retten ikke festet lit til, og på at han ikke har kunnet gi gode svar på den teletrafikk som var mellom ham og medtiltalte på viktige tidspunkter.
(13)Tingrettens vurdering av tiltaltes utenlandsreise og senere hjemreise, som tingretten med lagmannsrettens tilslutning mener knytter ham til narkotikaen, er blant de antakelser som det hadde vært naturlig å høre tiltaltes forklaring om som grunnlag for en fellende dom. Det samme gjelder troverdigheten av tiltaltes forklaring for øvrig. For ankeutvalgets vurdering er det ikke uten betydning at tingrettens mindretall ikke fant grunnlag for å dømme tiltalte etter denne tiltaleposten.
(14)Etter ankeutvalgets syn var det etter dette ikke forsvarlig å nekte anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet fremmet etter en skriftlig og forenklet behandling.
(15)Kjennelsen er enstemmig.