(1)Høyesteretts ankeutvalg tillot 18. mai 2020 fremmet anker fra staten v/Klima- og miljødepartementet og Stiftelsen WWF Verdens Naturfond over Borgarting lagmannsretts dom 29. januar 2020 i sak nr. 18-128035ASD-BORG/01. Utmarkskommunenes Sammenslutning, Norges Skogeierforbund, Norskog og Norges Bondelag opptrer som parthjelpere til fordel for staten v/Klima- og miljødepartementet.
(2)Stiftelsen WWF Verdens Naturfond, staten og Utmarkskommunenes Sammenslutning har i prosesskriv 1. desember 2020 bedt om tillatelse til å påberope nye bevis. Det er også fremlagt skriftlige forklaringer, jf. prosesskriv 1. desember 2020 fra staten, prosesskriv 1. og 9. desember 2020 fra Stiftelsen WWF Verdens Naturfond og prosesskriv 1. desember 2020 fra Utmarkskommunenes Sammenslutning. Norskog, Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag har fremlagt bevis i prosesskriv 27. november 2020.
(3)Partene og partshjelperne har samtykket i at bevisene og skriftlige forklaringer vedlagt de forannevnte prosesskrivene fremlegges.
(4)Stiftelsen WWF Verdens Naturfond har også fremsatt begjæring om bevistilgang, jf. tvisteloven § 26-5 første ledd, for så vidt gjelder ni dokumenter som staten har avslått å gi innsyn i. Det anføres at dokumentene utgjør bevis om flere av de faktiske tvistepunktene i saken, jf. tvisteloven § 21-7. Staten mener at dokumentene ikke er bevis i saken, og at departementet derfor ikke plikter å legge dem frem. Forberedende dommer har besluttet å henvise avgjørelsen av spørsmålet om bevistilgang til ankeutvalget, jf. tvisteloven § 19-2 andre ledd tredje punktum.
(5)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at når det er gitt samtykke til å fremme en anke etter tvisteloven § 30-4, kan nye bevis bare gjøres gjeldende når «særlige grunner taler for det», jf. tvisteloven § 30-7 første ledd. Praksis er liberal når det gjelder samtykke til fremleggelse av nye bevis, og det sentrale er hvorvidt det nye beviset vil føre til en endring av sakens karakter eller vidløftiggjøre saken, jf. blant annet HR-2020-1613-U.
(6)Det er ikke krav om utvalgets samtykke for bevis som i tid har oppstått etter at utvalget tillot anken til Høyesterett fremmet, jf. eksempelvis HR-2016-1166-U med videre henvisninger. Dette gjelder flere av de fremlagte bevisene. Skriftlige erklæringer fra parter eller vitner som har forklart seg for tidligere instanser, krever heller ikke utvalgets samtykke etter tvisteloven § 30-7, jf. HR-2019-2367-U med videre henvisninger.
(7)Ankeutvalget kan ikke se at de bevis som ønskes ført, og som oppsto før ankeutvalget tillot anken fremmet, vil føre til noen endring av sakens karakter eller vidløftiggjøring av saken. Samtykke til fremleggelse av bevis og skriftlige forklaringer som nevnt foran gis i den grad det er nødvendig etter tvisteloven § 30-7. De øvrige dokumentene kan altså fremlegges uten samtykke.
(8)For så vidt gjelder begjæringen om bevistilgang bemerker utvalget at det følger av tvisteloven § 26-5, jf. § 21-5 at alle som utgangspunkt plikter å gi adgang til gjenstander som kan utgjøre bevis for det faktiske grunnlaget i saken. Ved tvist om bevistilgang må retten ta stilling til om gjenstanden skal avskjæres på grunn av manglende bevisverdi etter tvisteloven § 21-7 første ledd og andre ledd bokstav b, jf. Ot. prp. nr. 51 (2004–2005) side 468. Retten må også ta stilling til om beviset skal avskjæres etter proporsjonalitetsvurderingen i tvisteloven § 21-8. I saken her er det spørsmål om bevisene skal avskjæres etter tvisteloven § 21-7 første ledd. Det følger av bestemmelsen at partene bare kan føre bevis om «faktiske forhold som kan være av betydning for den avgjørelse som skal treffes». Beviset må være av betydning – være «bærer av informasjon om relevante faktiske omstendigheter», jf. Rt-2013-817 avsnitt 9 og HR-2019-997-A avsnitt 56. Hva som utgjør bevis, må vurderes utfra de krav som gjøres gjeldende, de påstandsgrunnlag parten har satt fram og partens pretensjoner om rettsreglene.
(9)Staten har i prosesskriv 9. desember 2020 gitt en nærmere redegjørelse for innholdet i dokumentene som kreves fremlagt. Etter ankeutvalgets syn viser redegjørelsen at det er mest sannsynlig at dokumentene ikke utgjør beviser i saken. Begjæringen om bevistilgang tas derfor ikke til følge.
(10)Avgjørelsen er enstemmig.