(1)Saken gjelder anke over saksbehandlingen og lovanvendelsen i sak om blant annet seksuell omgang med barn under 16 år.
(2)Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Vestfold, Telemark og Buskerud ble A, født 00.00.1954, tiltalt for overtredelse av: «I Straffeloven (1902) § 196 første ledd for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år Grunnlag: Ved flere anledninger i perioden august 2011 til 26. september 2011, på ulike steder i X og/eller andre steder, masturberte han B født 00.00.1995 og/eller sugde hans penis og/eller fikk B til å masturbere seg. II Straffeloven (2005) § 157 første ledd for ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig atferd overfor en aktør i rettsvesenet å ha opptrådt slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling, et arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak. Grunnlag: Ved flere anledninger forut for 25. april 2017, I X og/eller andre steder, i forbindelse med at B skulle avgi vitneforklaring under hovedforhandling mot A i X tingrett, forsøkte han å få B til å forklare seg uriktig om at de hadde hatt et seksuelt forhold og/eller at de tidligere politiforklaringene hans var uriktige ved å si at dersom B ikke forklarte seg slik, ville han sørge for at bilen til B ble avskiltet eller at bilen ble hentet.»
(3)Vestfold tingrett avsa 28. august 2019 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1954, frifinnes. 2. A, født 00.00.1954, frifinnes for kravet om oppreisningserstatning. 3. Saksomkostninger idømmes ikke.»
(4)Dommen ble avsagt under dissens, idet fagdommeren fant tiltalte skyldig på begge tiltalepunkter.
(5)Påtalemyndigheten anket dommen for så vidt gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
(6)Agder lagmannsrett avsa 26. oktober 2020 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 196 første ledd og straffeloven (2005) § 157 første ledd, sammenholdt med straffeloven § 79 bokstav a og straffeloven § 82, til en straff av fengsel i 7 – syv – måneder som gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år. Til fradrag i straffen kommer 2 – to - dager for utholdt varetekt. 2. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 100 000 – etthundretusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom. 3. Saksomkostninger idømmes ikke.»
(7)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen og lovanvendelsen for begge tiltaleposter. I tillegg er det begjært ny behandling av sivile krav.
(8)Påtalemyndigheten har påstått anken nektet fremmet.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at A ble frifunnet i tingretten, men dømt i lagmannsretten. Etter straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum, jf. andre ledd fjerde punktum kan ankeutvalget da bare nekte anken fremmet dersom utvalget enstemmig finner det klart at den ikke kan føre frem. Nektelsesbeslutningen må i tilfelle begrunnes, jf. § 323 andre ledd andre punktum.
(10)A har i tilknytning til tiltalens post I – seksuell omgang med barn under 16 år – anført at det er en saksbehandlingsfeil når lagmannsretten er kommet til at det er ført tilstrekkelig bevis for straffeskyld. Det er herunder anført at lagmannsretten feilaktig har lagt til grunn fornærmedes forklaring. Det er vist til at fornærmede har avgitt ulike forklaringer om hvorfor han mener den seksuelle omgangen startet før han var 16 år, noe som etter A’ mening gjør fornærmedes troverdighet sterkt svekket. A har også fremsatt flere innvendinger til de andre bevismomentene som lagmannsretten har vektlagt. Som en følge av at det er lagt til grunn feil faktum, anføres det også at det er begått feil i lovanvendelsen.
(11)Høyesterett kan ikke prøve bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, jf. straffeprosessloven § 306 andre ledd. Det vil imidlertid regnes som en saksbehandlingsfeil dersom bevisbedømmelsen strider mot vitterlige kjensgjerninger eller klare og uomtvistelige faktiske forhold, eller at retten har misforstått bevis, jf. Rt-2011-1455 avsnitt 43.
(12)Lagmannsrettens bedømmelse både av fornærmedes troverdighet og øvrige bevismomenter utgjør etter ankeutvalgets syn klart bevisbedømmelse under skyldspørsmålet, som Høyesterett ikke kan prøve. Det er ikke tale om bevisbedømmelse i strid med vitterlige kjensgjerninger eller klare og uomtvistelige faktiske forhold. Det er heller ikke begått lovanvendelsesfeil.
(13)A har i tilknytning til tiltalens post II anført som saksbehandlingsfeil at lagmannsretten la til grunn at han hadde fremsatt trusler overfor fornærmede i forbindelse med at fornærmede skulle vitne i en annen straffesak. Det anføres at det ikke var rettsstridig at A i de aktuelle tekstmeldingene reagerte på fornærmedes forsømmelse av å betale ned på et billån. Som en følge av at det er lagt til grunn feil faktum, anføres det også at det er begått feil i lovanvendelsen.
(14)Ankeutvalget finner det også her klart at lagmannsretten hverken har begått saksbehandlingsfeil eller lovanvendelsesfeil. Lagmannsretten har gjort en konkret vurdering av de aktuelle tekstmeldingene og kommet til at det var rettsstridig å true fornærmede med å ta fra ham bilen bare få dager før B skulle avgi vitneforklaring. Lagmannsretten har korrekt kommet til at dette oppfyller vilkårene for straff i henhold til straffeloven (2005) § 157 første ledd.
(15)Høyesteretts ankeutvalg finner det på denne bakgrunn enstemmig klart at anken ikke vil føre frem. Ankeutvalget har videre enstemmig kommet til at anken ikke gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller at det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd andre punktum. Anken blir derfor nektet fremmet.
(16)Anken over det idømte sivile kravet skal da behandles etter reglene i straffeprosessloven § 434 syvende ledd.