(1)Saken gjelder særskilt anke over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse.
(2)Felleskjøpet Agri SA anket Eidsivating lagmannsretts dom 13. juli 2021 dom i sak nr. 18-076187ASD-ELAG mot Infor (Steinhausen) II Gmbh. For det tilfellet at anken ikke skulle bli tillatt fremmet etter tvisteloven § 30-4, har Felleskjøpet Agri SA anket særskilt over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse. Ved ankeutvalgets beslutning 21. desember 2021 i sak nr. 21-149029 ble anken over lagmannsrettens dom ikke tillatt fremmet.
(3)Felleskjøpet Agri Sa har i anledning sakskostnadsanken gjort gjeldende at utenlandske næringsdrivende forutsettes å ha refusjonsrett for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 10-1 og dermed skal tilkjennes sakskostnader uten tillegg av merverdiavgift, jf. Rt-2011-852. Lagmannsrettens avgjørelse om sakskostnadene bygger således på en lovanvendelsesfeil når Infor er tilkjent sakskostnader med tillegg av merverdiavgift.
(4)Infor (Steinhausen) II Gmbh har lagt ned påstand om at anken forkastes. Det er i anketilsvaret opplyst at Infor har søkt om og mottatt refusjon for merverdiavgift de siste årene, selv om selskapet ikke har drevet virksomhet på mange år. Det er anført at dersom skattemyndighetene endrer skattefastsettingen og retten ikke inkluderer merverdiavgift i tilkjente kostnader, vil selskapet ikke få erstattet en reell og nødvendig kostnad. Under enhver omstendighet har lagmannsretten redusert tilkjente kostnader i forhold til det som var krevd, og har i den forbindelse foretatt en helhetlig vurdering av hva som samlet sett utgjør nødvendige og rimelige sakskostnader. Tilkjente sakskostnader bør derfor ikke reduseres ytterligere.
(5)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(6)Anken gjelder lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse. Utvalget kan prøve lovanvendelsen og saksbehandlingen, samt bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen. jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd. Ankeutvalget kan treffe ny realitetsavgjørelse når det er grunnlag for det, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd tredje punktum.
(7)Etter merverdiavgiftsloven § 10-1 forutsettes en utenlandsk næringsdrivende å ha rett til refusjon for inngående merverdiavgift, jf. Rt-2011-852 avsnitt 34 og HR-2011-2245-A avsnitt 59.
(8)Det er opplyst i anketilsvaret at Infor (Steinhausen) II Gmbh – som er et utenlandsk selskap – de senere årene har søkt om og rent faktisk også mottatt refusjon for merverdiavgift. Ankeutvalget finner det ut fra dette ikke nødvendig å ta stilling til om vilkårene i merverdiavgiftsloven § 10-1 er oppfylt, eller om det er sannsynlig at avgiftsfastsettelsen senere kan bli endret.
(9)Slik utvalget ser det, har Infor ikke sannsynliggjort at det er påløpt utgifter til merverdiavgift som kan kreves dekket av motparten etter tvisteloven § 20-2, jf. § 20-5. Sakskostnader skal derfor tilkjennes uten merverdiavgift.
(10)Det er noe uklart om alle utgifter som er krevd dekket er beregnet med merverdiavgift. Saken er derfor ikke tilstrekkelig opplyst til at ankeutvalget kan treffe ny avgjørelse om sakskostnadene, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd tredje punktum.
(11)Lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 1 og 2 om sakskostnader, må dermed oppheves.
(12)Den særskilte anken over sakskostnadene har ført frem, og Felleskjøpet har krav på dekning av sakskostnader forbundet med behandlingen i Høyesterett. Det er nedlagt påstand om sakskostnader, men ikke angitt noe spesifisert beløpt. Ankeutvalget fastsetter skjønnsmessig nødvendige kostnader til 5 000 kroner, jf. tvisteloven § 20-5. I tillegg kommer rettsgebyret på 7 134 kroner.
(13)Kjennelsen er enstemmig.