(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke til å fremme en anke over et bøteforhold.
(2)A ble ved Kristiansand tingretts dom 18. november 2020 dømt for overtredelse av straffeloven § 156 andre ledd til en bot på 6 000 kroner, subsidiært 15 dagers fengsel. Tingretten fant det bevist at han til en politibetjent hadde uttalt «politiet er gay».
(3)A anket til Agder lagmannsrett, som i beslutning 22. desember 2021 ikke ga samtykke til å fremme anken, jf. straffeprosessloven § 321 første ledd.
(4)A har anket til Høyesterett. Han gjør gjeldende at han ikke sa de nevnte ordene til politibetjenten, og dessuten at uttalelsen ikke er straffbar.
(5)Påtalemyndigheten tiltrer tingrettens dom og lagmannsrettens beslutning.
(6)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalget bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 femte ledd.
(7)Lagmannsretten skriver i sin beslutning at As anke til lagmannsretten «gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet». Det fremgår imidlertid av hans anke til lagmannsretten at han subsidiært gjorde gjeldende at det «finnes … rimelig tvil om man i det hele tatt kan bli dømt for et sånt forhold». Dette må etter ankeutvalgets syn forstås som et angrep på tingrettens lovanvendelse.
(8)Lagmannsretten har ikke begrunnet beslutningen utover å bemerke at det ikke foreligger «særlige grunner» som taler for å fremme anken, jf. § 321 første ledd, og at det heller ikke «i lys av tingrettens dom og anførslene i anken foreligger særlige grunner som tilsier at det skal gis ytterligere begrunnelse», jf. § 321 fjerde ledd andre punktum.
(9)Når lagmannsretten ikke har angitt at anken gjelder lovanvendelsen, og heller ikke har gitt noen begrunnelse som viser at tingrettens lovanvendelse er vurdert, foreligger det en saksbehandlingsfeil.
(10)Beslutningen må derfor oppheves.
(11)Kjennelsen er enstemmig.