(1)Saken gjelder lagmannsrettens ankenektelse i sak om mishandling i nære relasjoner.
(2)Statsadvokatene i Oslo tok ut tiltale 5. juni 2020. Post I gjaldt gjentatt mishandling av sønnen B, født 00.00.2002: «I Straffeloven § 282 for ved trusler, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt å ha mishandlet sin slektning i rett nedstigende linje, Grunnlag: I perioden fra 2018 til 12. desember 2019 i X veien 00 i Oslo eller annet sted, utsatte han sin sønn B, f. 00.00.2002, for gjentatt mishandling i form av trusler, vold og andre krenkelser. Truslene har blant annet bestått i at han har truet ham med kniv, herunder: - ved en anledning 12. desember 2019 i X veien i Oslo, kom mot ham med kniv i hånden og sa "vi skal sloss om dette som ekte menn", eller liknende, samt ved at noe senere svarte bekreftende på spørsmål om han skulle ta livet av ham. Volden har blant annet bestått i han har slått ham med flat og knyttet hånd, at han har lugget ham, dratt i og dyttet ham, låst hodet hans, satt seg oppå ham og/eller holdt ham nede, samt ved at han har tatt kvelertak på ham, herunder: - ved en anledning 12. desember 2019 fra ca. kl. 17.23 til kl. 17.28 i X veien 00 i Oslo, tok han tak i og dyttet ham mot soverommet, slo ham i hodet med knyttet neve slik at han falt, satte seg overskrevs på ham i sengen mens han holdt ham fast, slo ham en rekke ganger mot ansiktet/hodet med knyttet neve, holdt en pute over munnen hans og tok gjentatte kvelertak på ham slik at han ikke fikk puste, slik at han fikk hjernerystelse, forstuet nakke, skrubbsår, blåmerker og hevelser. De andre krenkelsene har blant annet bestått i at han fikk plutselige sinneutbrudd, brølte, kalte ham "din dritt", "pingle" eller liknende, uttalte at han overvåket ham, herunder på internett, samt sa han ville å ta livet av blant annet moren og mormoren hans.»
(3)Post II gjaldt mishandling av tidligere samboer, mens post III gjaldt fredskrenkelse av tidligere advokat, jf. straffeloven § 266.
(4)Oslo tingrett avsa 1. desember 2020 dom der A ble frifunnet for post II, men dømt i henhold til tiltalens post I og III. Straffen ble fastsatt til fengsel i to år og tre måneder.
(5)A anket bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I, saksbehandlingen for samme post, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for post III, samt reaksjonsfastsettelsen. Påtalemyndigheten anket lovanvendelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post II.
(6)Borgarting lagmannsrett traff 4. februar 2021 beslutning der påtalemyndighetens anke ble henvist, mens As anke ble nektet fremmet.
(7)A begjærte omgjøring, subsidiært anket til Høyesterett.
(8)Borgarting lagmannsrett traff 15. april 2021 beslutning der ankenektelsen ble delvis omgjort, slik at As anke over reaksjonsfastsettelsen ble henvist til ankeforhandling for så vidt gjaldt varetektsfradraget.
(9)Høyesteretts ankeutvalg avsa kjennelse 22. april 2021 der As anke over beslutningen 4. februar 2021 ble forkastet ved forenklet kjennelse.
(10)A begjærte også omgjøring av lagmannsrettens beslutning 15. april 2021, subsidiært anket denne beslutningen til Høyesterett. Verken omgjøringsbegjæringen eller anken førte frem.
(11)Siden har A flere ganger begjært omgjøring av lagmannsrettens beslutninger om å nekte full omgjøring av den opprinnelige ankenektelsen 4. februar 2021, subsidiært anket disse beslutningene til Høyesterett. Verken omgjøringsbegjæringene eller ankene har ført frem.
(12)Anken nå gjelder lagmannsrettens beslutning 16. november 2021, der lagmannsretten – i likhet med tidligere – ikke tok As omgjøringsbegjæring til følge. Lagmannsretten vurderte omgjøring i beslutning 23. november 2021, uten å finne grunnlag for dette.
(13)A har blant annet anført at den opprinnelige ankenektelsen til lagmannsretten ikke er i tråd med de presiseringer av rettstilstanden som gis i HR-2021-2058-A. Det anføres at tingrettens domfellelse for gjentatt mishandling under post I utelukkende bygger på fornærmedes – sønnens – forklaring og hva denne skal ha fortalt et vitne. Det er også anført at tingrettens gjengivelse av forklaringene til sønnen er uriktig, og det vises til at dette er dokumentert gjennom lydopptak av hovedforhandlingen.
(14)Påtalemyndigheten er kjent med anken, men har ikke inngitt tilsvar.
(15)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ankeutvalget bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 femte ledd.
(16)Forsvarer har i støtteskrivet anført at den opprinnelige ankenektelsen til lagmannsretten ikke er i tråd med de presiseringer av rettstilstanden som gis i HR-2021-2058-A. Etter ankeutvalgets syn kan anførselen ikke føre frem.
(17)For så vidt gjelder domfellelsen etter tiltalens post I, for overtredelse av straffeloven § 282, er voldshendelsen 12. desember 2019 underbygget av en rekke bevis i tillegg til fornærmedes forklaring. Etter ankeutvalgets syn er lagmannsrettens ankenektelse på dette punktet i tråd med føringene som gis i HR-2021-2058-A.
(18)De øvrige krenkelsene i tiltalens post I er ikke spesifisert med tid og sted. For disse krenkelsene la tingretten avgjørende vekt på fornærmedes forklaring. I lagmannsrettens beslutning 4. februar 2021 heter det: «Når det gjelder de øvrige hendelsene nevnt i tiltalen post I, har tingretten lagt avgjørende vekt på Bs forklaring. Når denne detaljerte forklaringen, som er gjengitt på side 11 og 12 i dommen, vurderes i lys av sakens øvrige faktum, finner lagmannsretten det klart at beviskravet er korrekt anvendt når tingretten i fjerde avsnitt på side 12 i dommen konkluderer med at Bs forklaring underbygges av øvrige bevis i saken. Det vises til redegjørelsen tingretten har gjort av sakens bakgrunn fra side fire i dommen, den alvorlige voldshendelsen 12. desember 2019, siktedes forklaring gjengitt i andre avsnitt på side 12 i dommen og hvordan tingretten vurderer Bs forklaring.»
(19)Denne begrunnelsen fra lagmannsretten må ses i sammenheng med tingrettens dom hvor det redegjøres for bevisvurderingen på dette punktet: «….[domfelte] erkjenner at han i perioder i 2019 drakk for mye, og at han da kunne bli 'urimelig og irritabel'. Han erkjenner videre at det i løpet av 2019 var to voldshendelser mot B og 'en del krangling', men at dette også hadde sin forklaring i at B ikke gjorde som han sa, samt at B var 'illojal' i barnefordelingssaken. Etter bevisførselen legger retten Bs forklaring til grunn som bevist ut over enhver rimelig tvil. Hans forklaring i retten og til politiet fremstår som detaljert, nøktern, konsekvent og troverdig, og støttes også av øvrige bevis i saken. Det vises til at tiltalte har erkjent at han i perioden drakk for mye, og at han da var urimelig og irritabel. Det vises videre til vitneforklaring fra nabo C, som i retten har forklart at B sa at 'det er ikke lett å leve med en voldelig far'».
(20)Tingretten bygger altså på at fornærmedes forklaring er fullt ut troverdig og underbygges av domfeltes egen forklaring, selv om den ikke dekker alle omstendighetene fornærmede har forklart seg om. Videre støttes domfellelsen av domfeltes opptreden i forbindelse med voldshendelsen 12. desember 2019. Etter ankeutvalgets syn gir dette samlet sett et forsvarlig grunnlag for å nekte anken fremmet.
(21)Utvalget bemerker til slutt at lagmannsretten i beslutningen 15. april 2021, der omgjøring ble vurdert, grundig overveide As anførsel om at tingrettens gjengivelse av sønnens forklaring var uriktig. Lagmannsretten kom til at de fremlagte lydopptakene fra hovedforhandlingen ikke ga holdepunkter for dette.
(22)Avgjørelsen er enstemmig.