(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens salærfastsettelse til offentlig oppnevnt bistandsadvokat, jf. rettshjelploven § 27.
(2)Advokat A var oppnevnt som bistandsadvokat for fornærmede i straffesak om voldtekt. Straffesaken ble endelig avgjort ved dom fra Agder lagmannsrett 18. juni 2015. Fornærmede ble der tilkjent oppreisningserstatning og erstatning for lidt tap. Oppdraget ble honorert etter forskrift 12. desember 2005 nr. 1442 om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fri rettshjelp og i straffesaker (stykkprisforskriften) § 10.
(3)Advokat A fremsatte salæroppgave med krav om dekning av 29,5 timer etterarbeid i salæroppgave 7. juni 2021. Utført arbeid besto i hovedsak av bistand til søknad om menerstatning for fornærmede, som da var innvilget.
(4)Agder lagmannsrett varslet per brev at etterarbeid bare kunne honoreres med inntil to timer etter salærforskriften § 10. Salæret ble endelig fastsatt til fire timer ved lagmannsrettens brev 16. august 2021. Det ble vist til at salærkravet gjaldt etterarbeid mange år etter endelig dom, og at arbeidet ikke gjaldt voldsoffererstatning.
(5)Advokat A klaget på avgjørelsen, men lagmannsretten fant ikke grunnlag for å omgjøre beslutningen.
(6)Advokat A har anket til Høyesterett. Det anføres at lagmannsretten tar feil i at arbeidet ikke gjelder voldsoffererstatning. Arbeidet faller derfor inn under det som kan honoreres etter bistandsadvokatordningen. Det er lenge siden ankeforhandlingen, men det var ikke mulig å utføre arbeidet tidligere, før fornærmedes helsetilstand var nærmere avklart.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ankesaken skal behandles etter reglene i tvisteloven, jf. forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater m.v. (salærforskriften) § 13 første ledd første punktum, jf. straffeprosessloven § 78 andre ledd siste punktum, jf. rettshjelploven § 27 andre ledd. Utvalget bemerker videre at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om lagmannsretten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, og om avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig, jf. tvisteloven § 30-3 første ledd, jf. § 29-3 tredje ledd.
(8)Etter straffeprosessloven § 107c første ledd første punktum skal bistandsadvokater vareta fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforsking og hovedforhandling i saken. I henhold til bestemmelsens første ledd andre punktum skal bistandsadvokaten også «gi slik annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken». I Rt-1996-293 og Rt-1999-254 er det lagt til grunn at dette også omfatter arbeid med å søke om voldsoffererstatning. Av sistnevnte avgjørelse fremgår det at en bistandsadvokat kan oppnevnes flere år etter straffesakens avslutning for å søke om tilleggserstatning på grunn av psykiske senskader.
(9)Lagmannsretten har begrunnet avslaget på salærkravet slik: «Salærkravet gjelder etterarbeid, mange år etter ankeforhandlingen og endelig dom. Det gjelder ikke arbeid med voldsoffererstatning. Det fastholdes derfor at salæravregningen skal være i h h t. hovedregelen i salærforskriften § 10, dvs. for inntil fire timer.»
(10)Hva lagmannsretten har ment med at salærkravet ikke gjaldt «arbeid med voldsoffererstatning», er uklart for utvalget. At bistandsadvokatens søknad om menerstatning innebar slikt arbeid, kan ikke være tvilsomt, jf. voldsoffererstatningsloven § 5.
(11)Som nevnt ble advokat As arbeid med straffesaken honorert etter stykkprisforskriften § 10. I Justis- og politidepartementets rundskriv G-2005-13 til forskriften heter det i kommentaren til § 10 blant annet: «Fornærmede har etter straffeprosessloven § 107 c rett til bistand i forbindelse med en eventuell søknad om voldsoffererstatning fra staten, jf. Rt. 1996 s. 293 og Rt. 1999 s. 254, jf. Ot.prp. nr. 33 (1993-1994) s. 36. Dette antas også å omfatte bistand i forbindelse med en eventuell klage over avslag på søknad om voldsoffererstatning. Bistand i slik sak er ikke å anse som etterarbeid som er del av stykkprisen etter første ledd, og betales således særskilt etter reglene i salærforskriften.»
(12)Krav om honorering for etterfølgende bistand til å søke voldsoffererstatning skal altså vurderes etter reglene i salærforskriften. Utover å konstatere at bistandsadvokatens arbeid var etterarbeid, og at «salæravregningen skal være i h h t. hovedregelen i salærforskriften § 10», har lagmannsretten ikke foretatt en slik vurdering.
(13)Lagmannsrettens beslutning må etter dette oppheves.
(14)Den ankende part har krevd sakskostnadene for Høyesterett dekket. Spørsmålet om sakskostnader skal avgjøres etter rettshjelploven § 27 siste ledd, jf. forvaltningsloven § 36 første ledd. Parten har da rett til dekning av vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Utvalget er kommet til at advokat A skal tilkjennes sakskostnader med 8000 kroner med tillegg av rettsgebyr.
(15)Avgjørelsen er enstemmig.