(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet fremmet, jf. straffeprosessloven § 321 annet ledd.
(2)A ble 28. januar 2021 tiltalt for: motarbeiding av rettsvesenet (post I), jf. straffeloven § 157 første ledd bokstav a, jf. annet ledd, frihetsberøvelse (post II), jf. straffeloven § 254, to tilfeller av kjøring uten førerkort (post II a og b), jf. vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 24 første ledd første punktum, grov kroppskrenkelse (post IV), jf. straffeloven § 272, jf. § 271, kroppskrenkelse (post V), jf. straffeloven § 271, to tilfeller av trusler (post VI a og b), jf. straffeloven § 263, ordensforstyrrelse (post VII), jf. straffeloven § 181, vold og trusler mot offentlig tjenestemann (post VIII), jf. straffeloven § 155 og bruk av dopingmiddel (post IX), jf. legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 a første ledd.
(3)Ved Agder tingretts dom 12. mai 2021 ble A dømt i samsvar med tiltalen til fengsel i ett år og seks måneder. A ble også dømt til å betale oppreisningserstatning til en fornærmet. Agder tingrett kom i samme dom til at tvungent psykisk helsevern idømt ved Kristiansand tingretts dom 27. februar 2018 skulle opprettholdes.
(4)A anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for postene I, II, V og VI b og over straffutmålingen. Ved Agder lagmannsretts beslutning 4. juni 2021 ble anken nektet fremmet etter straffeprosessloven § 321 annet ledd.
(5)A anket beslutningen til Høyesterett. Ved Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 23. juli 2021 ble lagmannsrettens beslutning opphevet.
(6)Agder lagmannsrett avsa 17. september 2021 ny beslutning med slik slutning etter rettelse: «1. Anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet hva gjelder domfellelsen etter post I, II, V og VI b i tiltalebeslutningen av 28.01.2021 nektes fremmet. 2. Anken over reaksjonsfastsettelsen henvises til ankeforhandling.»
(7)A har anket slutningens punkt 1 til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Det anføres at lagmannsretten utviste et uforsvarlig skjønn da den nektet å fremme anken, og at begrunnelsen er mangelfull da den ikke viser at det er foretatt en reell overprøving av tingrettens dom. Det var ikke forsvarlig å avgjøre anken etter en skriftlig og forenklet behandling.
(8)Påtalemyndigheten har påstått anken forkastet. Etter påtalemyndighetens syn har lagmannsretten utvist et forsvarlig skjønn, og begrunnelsen viser at det er foretatt en reell overprøving av tingrettens dom.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 femte ledd.
(10)Lagmannsretten viser i sin begrunnelse til den begrunnelsen lagmannsretten ga i beslutningen 4. juni 2021. Deretter uttrykker lagmannsretten at det som er gjort gjeldende av forsvareren «ikke … etterlater tvil om at tingretten hadde et sikkert bevisgrunnlag for å konkludere med at de objektive og subjektive vilkår for domfellelse … var oppfylt».
(11)I beslutningen 4. juni 2021 som det vises til, uttrykker lagmannsretten at tingretten «ut fra det bevisbildet aktor presenterte, hadde tilstrekkelig bevismessig grunnlag for å være overbevist om tiltaltes skyld». Deretter gjennomgår lagmannsretten nærmere hva tingretten fant bevist under de påankede tiltalepostene. Under enkelte av postene refereres det til hva forsvareren har anført. I ett tilfelle (post II) vises det nærmere til tingrettens bevisvurdering, og i et annet tilfelle (post I) vises det til at anførselen «endrer ikke på vurderingen av skyldspørsmålet».
(12)Det fremgår av HR-2021-2058-A avsnitt 38 at lagmannsrettens begrunnelse for å nekte en anke fremmet, må vise at lagmannsretten har foretatt en «reell overprøving» av tingrettens vurderinger. Deretter heter det i avsnitt 40: «Når anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, er det ikke tilstrekkelig at lagmannsretten slutter seg til tingrettens vurdering eller gir uttrykk for at det ikke er kommet frem noe som endrer tingrettens konklusjon. Det må gis en begrunnelse som forklarer hvorfor det er klart at anken ikke vil føre frem. Lagmannsretten må altså gå inn på bevissituasjonen, gjøre rede for sentrale bevis og klargjøre hvordan det ut fra disse er grunnlag for å sette til side tiltaltes forklaring, se som eksempel HR-2020-1269-U avsnitt 26.»
(13)I dette tilfellet har lagmannsretten ikke gått nærmere inn på bevissituasjonen. Av tingrettens dom fremgår at tingretten i stor grad bygger domfellelsen for de aktuelle poster på fornærmedes forklaring, som til dels avviker fra tiltaltes forklaring. Lagmannsretten skulle derfor forklart nærmere hvorfor bevissituasjonen her er slik at det er forsvarlig å konkludere med at anken klart ikke vil føre frem. At dette ikke er gjort, er en saksbehandlingsfeil.
(14)I begrunnelsen 4. juni 2021, under gjennomgangen av post V, viser lagmannsretten til at et vitne observerte kroppskrenkelsen. Isolert sett kan dette være en tilstrekkelig forklaring på at bevissituasjonen gjør det forsvarlig å nekte anken over denne posten fremmet. Men når situasjonen her er at postene II, V og VI b skjedde ved samme anledning, er det etter ankeutvalgets syn nødvendig å vurdere spørsmålet om fremme av bevisanken samlet.
(15)Lagmannsrettens beslutning, slutningen punkt 1, må derfor oppheves i sin helhet.
(16)Kjennelsen er enstemmig.