(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke til ankebehandling etter tvisteloven § 29-13 første ledd.
(2)Bakgrunnen for tvisten mellom partene er et advokatoppdrag som Advokatfirmaet Hjort DA har utført for de ankende parter Steinar Svarte og May Sissel Husby Svarte. De ankende parter mener det er feil og mangler ved utførelsen av dette oppdraget.
(3)De ankende parter tok ut søksmål for Oslo tingrett med krav om tilbakebetaling av innbetalt salær. De ankende parter krevde 94 274 kroner. Advokatfirmaet fremsatte på sin side krav om dom for betaling av fakturert, men ikke betalt salær. Advokatfirmaet krevde 81 375 kroner med tillegg av renter. I tingretten ble saken – mot de ankende parters protest – behandlet etter reglene for småkravsprosess.
(4)Oslo tingrett avsa 14. april 2020 dom med slik domsslutning: «1. Advokatfirmaet Hjort DA frifinnes for tilbakebetalingskravet fra Steinar Svarte og May Sissel Husby Svarte. 2. Steinar Svarte og May Sissel Husby Svarte dømmes til å betale til Advokatfirmaet Hjort DA 81 375 – åttientusentrehundreogsyttifem – kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente og til betaling skjer, regnet fra av 25. juni 2018 for 3750 – tretusensjuhundreogfemti - kroner av beløpet og regnet fra 30. juli 2018 for 77 625 – syttisjutusensekshundreogtjuefem – kroner av beløpet, alt innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. 3. Steinar Svarte og May Sissel Husby Svarte dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale sakskostnader til Advokatfirmaet Hjort DA med 27 629 – tjuesjutusensekshundreogtjueni – kroner.»
(5)Borgarting lagmannsrett avsa 26. august 2020 beslutning med slik slutning: «1. Det gis ikke samtykke til at anken fremmes. 2. Steinar Svarte og May Sissel Husby Svarte dømmes til å betale 7 500 – syvtusenfemhundre – kroner til Advokatfirmaet Hjort DA i sakskostnader for lagmannsretten.»
(6)Lagmannsretten la til grunn at ankegjenstandens verdi var under 125 000 kroner. Ved beregningen bygde lagmannsretten på at krav og motkrav ikke skulle legges sammen. Tvistesummen utgjorde da 94 274 kroner. Anken kunne derfor ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke, jf. tvisteloven § 29-13 første ledd. Lagmannsretten fant ingen tilstrekkelig grunn til å gi slikt samtykke.
(7)Steinar Svarte og May Sissel Husby Svarte har anket beslutningen. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling. De har i korte trekk anført at lagmannsretten har beregnet ankegjenstandens verdi feil. Videre har feil i tingrettens behandling ført til at saken ikke ble tilstrekkelig opplyst for lagmannsretten. Saken er av prinsipiell karakter og har offentlig interesse. Saken fortjener behandling i to instanser, og lagmannsretten burde ha samtykket til dette. Det er nedlagt følgende påstand: «1. Saken sendes tilbake til Oslo tingrett med utgangspunkt i omstridt salær kr 351 296, herunder krav om kr 94 274,-. 2. May Sissel Husby Svarte og Steinar Svarte tilkjennes sakskostnader.»
(8)Advokatfirmaet Hjort DA bestrider at det foreligger saksbehandlingsfeil. De forholdene som er påberopt i anken utgjør hverken saksbehandlingsfeil ved tingrettens eller lagmannsrettens avgjørelse. Anken bør nektes fremmet av ankeutvalget i medhold av tvisteloven § 30-5. Det er nedlagt følgende påstand: «1. Anken avvises. 2. Advokatfirmaet Hjort DA tilkjennes sakskostnader for Høyesterett.»
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(10)Ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. tvisteloven § 29-13 femte ledd fjerde punktum. Etter sikker rettspraksis omfatter dette blant annet om lagmannsretten har vurdert spørsmålet om hvorvidt anken skal fremmes etter riktig vurderingstema, og om det skjønn lagmannsretten har utøvd, er forsvarlig, jf. Rt-2014-294.
(11)Lagmannsrettens verdifastsettelse kan dessuten prøves innenfor rammen av tvisteloven § 17-5 første ledd. Det innebærer at verdifastsettingen kan settes til side dersom den er i strid med reglene i kapittel 17, jf. Rt-2010-915.
(12)De ankende parter har anført at lagmannsretten har lagt til grunn uriktig ankesum.
(13)Etter tvisteloven § 17-3 første ledd skal «flere krav mot samme eller flere saksøkte i samme sak legges sammen ved verdifastsettingen. Krav og motkrav legges ikke sammen.»
(14)Lagmannsrettens avgjørelse bygger på at det her var tale om krav og motkrav. Ved anke skal imidlertid verdien settes til forskjellen mellom resultatet i underinstansen og den ankende parts krav når anken erklæres, jf. § 17-2 første ledd siste punktum. Ettersom advokatfirmaet vant på begge punkter i tingretten, og lagmannsretten ved verdivurderingen har bygget på at begge krav er omfattet av anken til lagmannsretten, må beløpene legges sammen ved fastsettelsen av verdien i lagmannsretten. De ankende parters totale interesse i få tingrettens dom endret er da summen av de to beløpene, til sammen 175 649 kroner. Det er dette som utgjør forskjellen mellom resultatet i underinstansen og den ankende parts krav når anken erklæres.
(15)Ankesummen overstiger dermed grensen på 125 000 kroner, som gjaldt på det tidspunktet anken ble erklært.
(16)Når lagmannsretten vurderte anken etter tvisteloven § 29-13 første ledd, var det på grunnlag av en uriktig beregning av ankesummen.
(17)Lagmannsrettens beslutning blir etter dette å oppheve.
(18)De ankende parter – som er selvprosederende – har krevd sakskostnader for Høyesterett. Etter tvisteloven § 20-5 første ledd kan parten kreve rimelig godtgjøring for eget arbeid med saken når det har vært særlig omfattende eller det ellers måtte ha vært utført av en prosessfullmektig eller annen fagkyndig hjelper.
(19)Etter utvalgets syn overstiger ikke arbeidet som er utført i denne saken det en må kunne forventes å gjøre i egen sak. De ankende parter har imidlertid krav på å få dekket rettsgebyret på 7 032 kroner.
(20)Kjennelsen er enstemmig.