(1)Høyesterett ankeutvalg tillot 11. mars 2021 fremmet anke fra A over Frostating lagmannsretts dom 2. desember 2020 i sak nr. 20-052658FØR-FROS mot staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet. Saken gjelder vilkårene for graderte sykepenger etter folketrygdloven § 8-13, og anken er begrenset til lagmannsrettens rettsanvendelse. Ankeforhandling i saken er berammet til 12. og 13. oktober 2021.
(2)I prosesskriv 28. september 2021 fremla ankemotparten fire nye dokumentbevis. Bilag 1 er utdrag fra årsrapport til Nav fra 2020 med noen nøkkeltall fra virksomheten. Bilagene 2–4 er utskrift av a-meldingene til As arbeidsgivere, X og Statkraft, og eksempel på sykmelding fra disse to arbeidsforholdene. Dokumentene skal underbygge at det er vanskelig for Nav å trekke sikre slutninger om stillingsprosent og arbeidstid basert på opplysningene i a-meldingen. Det anføres at det foreligger særlige grunner for å tillate bevisene fremlagt. Staten er først nylig blitt oppmerksom på at det forelå uenighet om hvorvidt det faktisk er vanskeligere for Nav å innhente opplysninger om arbeidstid enn om arbeidsinntekt, og de nye bevisene er ifølge staten egnet til å belyse dette.
(3)Ankende part har motsatt seg at bilagene 2–4 fremlegges. Hun anfører at disse er lite egnet til å belyse spørsmålet om det er vanskeligere for Nav å innhente opplysninger om arbeidstid enn opplysninger om arbeidsinntekt. Dokumentene gir i beste fall kun et innblikk i deler av informasjonen Nav har lagret om henne, og sier ikke noe mer generelt om arbeidstakeres arbeidstid. Videre er bevisene fremlagt så sent at det ikke vil være mulig for den ankende part å innhente mulige supplerende motbevis, i tillegg til at ankende parts forberedelser siste uke før ankeforhandling vil måtte gå med til å avklare et nytt bevistema. De fremlagte bevisene burde ifølge ankende part vært tilbudt på et langt tidligere tidspunkt.
(4)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at når det er gitt samtykke til å fremme en anke etter tvisteloven § 30-4, kan nye bevis ikke gjøres gjeldende uten at «særlige grunner taler for det», jf. tvisteloven § 30-7 første ledd. Praksis er liberal når det gjelder samtykke til fremleggelse av nye bevis, og det sentrale er hvorvidt det nye beviset vil føre til en endring av sakens karakter eller en vidløftiggjøring av den, jf. blant annet HR-2021-50-U avsnitt 5. Terskelen for å gi samtykke til nye bevis er høyere der bevisene først tilbys kort tid før hovedforhandling, se Skoghøy, Tvisteløsning, 3. utg. (2017) side 981−982 med henvisninger til praksis. Relevante momenter ved vurderingen i slike tilfeller er blant annet i hvilken utstrekning bevisene bidrar til sakens opplysning, om motparten må forventes å kunne forholde seg til beviset på kort varsel, og om parten er å bebreide for at beviset ikke er påberopt tidligere.
(5)Ankende part har ikke hatt innsigelser mot at bilag 1 til statens prosesskriv 28. september 2021, som er utdrag av Navs årsrapport for 2020, fremlegges. Ankeutvalget finner at beviset ikke vil endre sakens karakter eller vidløftiggjøre den, og at heller ikke andre grunner taler mot at tillatelse gis. Tillatelse til å fremlegge beviset etter tvisteloven § 30-7 første ledd gis.
(6)Hva gjelder bilag 2–4 til samme prosesskriv, må ankeutvalget legge til grunn at staten kunne fremlagt dokumentene tidligere, noe som ville gitt ankende part rimelig tid til å imøtegå eventuelle mangler ved dokumentasjonen. Utvalget finner det videre klart uheldig at ankende part, etter det opplyste, må bruke sluttfasen i forberedelsene for Høyesterett til å vurdere og eventuelt imøtegå disse nye bevisene. Bevisene kan heller ikke anses å ha nevneverdig betydning for sakens rettsspørsmål, jf. tvisteloven § 21-7 andre ledd bokstav b. Tillatelse til å fremlegge bilagene 2–4 blir etter dette ikke gitt.