(1)Saken gjelder ny behandling av farskapssak etter gjenåpning, jf. barneloven § 28 a første ledd.
(2)Høyesterett avsa 23. november 1968 dom (Rt-1968-1163) om farskap til A, født 00.00.1963. Høyesterett stadfestet Agder lagmannsretts dom 7. juli 1967 der B ble frifunnet for farskapet og en annen mann ble dømt til å være far.
(3)Mannen som ved Høyesteretts dom var dømt til å være far, krevde i 1995 gjenåpning av saken. Han fremla uttalelse fra Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo der instituttet på bakgrunn av DNA-analyse hadde konkludert med at mannen ikke kunne være As far. Høyesterett avsa 31. januar 1996 dom (Rt-1996-104) om at mannen ikke er far.
(4)A satte 22. juni 2021 frem krav om gjenåpning av Høyesteretts dom 23. november 1968 overfor B under henvisning til at det ikke forelå DNA-analyse i saken for så vidt gjaldt B.
(5)Begjæringen ble forkynt for B, som ikke innga tilsvar. Ved Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 28. juli 2021 (HR-2021-1577-U) ble dommen fra 1968 gjenåpnet, jf. barneloven § 28 a.
(6)A og B ble pålagt å avlegge prøve til DNA-analyse, jf. barneloven § 24.
(7)Oslo universitetssykehus, avdeling for rettsmedisinske fag, seksjon for rettsgenetikk – slektskap og identitet, oversendte i brev 30. august 2021 til Høyesterett resultatet av DNA-analysen. Det fremgår av brevet at «analysen alene gir en relativ sjanse på 99,9999 % for at B er far til A». I brevet er det dessuten uttalt at «[b]asert på faglig skjønn, ville resultatene av DNA-analysen også tale med en betydelig sannsynlighetsovervekt for farskap dersom en annen frekvensdatabase hadde vært lagt til grunn for bevisvektingen».
(8)A og B har fått anledning til å uttale seg om resultatet og om hvorvidt vilkårene for å avsi dom uten ankeforhandling er oppfylt. Ingen av partene har kommet med merknader.
(9)Høyesterett bemerker:
(10)Dersom en mann blir utpekt som far etter DNA-analyse, følger det av barneloven § 9 første ledd første punktum at det skal avsies dom for at han er faren. DNA-analysen som er innhentet, peker ut B som far til A. Høyesterett avsier dermed dom i samsvar med dette
(11)Sakskostnader er ikke krevd.
(12)Dommen er enstemmig. Den er avsagt på grunnlag av skriftlig behandling, jf. barneloven § 28 a første ledd siste punktum, jf. § 25 første ledd.