(1)A, født 00.00.1992, har anket Frostating lagmannsretts dom 2. juni 2021 i sak nr. 21-045211AST-FROS. Anken gjelder lovanvendelsen.
(2)Høyesteretts ankeutvalg viser til at anke til Høyesterett ikke kan fremmes uten samtykke fra ankeutvalget. Utvalget kan bare gi samtykke når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd første og andre punktum.
(3)Ankeutvalget bemerker at lagmannsretten i sin begrunnelse blant annet har vist til HR-2021-797-A. Høyesterett uttalte i avgjørelsens avsnitt 23 at Den europeiske menneskerettsdomstols (EMDs) storkammerdom 28. juni 2018 G.I.E.M. S.r.l. med flere mot Italia «neppe [kan] forstås slik at den er til hinder for bruk av enkelte objektive straffbarhetsvilkår som for eksempel bestemmelsen i vegtrafikkloven § 22 fjerde ledd om villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse», med videre henvisning til Magnus Matningsdal, Straffeloven: Kommentarutgave, § 21 note 5, Juridika, à jour per 1. januar 2021.
(4)Videre har lagmannsretten vist til fremstillingen i Bjørn Edvard Engstrøm (red.) og Magnus Matningsdal, Vegtrafikkloven: Kommentarutgave, § 22 fjerde ledd note 1, Juridika, à jour per 1. januar 2021.
(5)Lagmannsretten konkluderte med at G.I.E.M-dommen ikke er til hinder for domfellelse på grunnlag av vegtrafikkloven § 22 fjerde ledd. Utvalget slutter seg til dette.
(6)På denne bakgrunn finner ankeutvalget enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til at anken blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323. Anken tillates derfor ikke fremmet.