(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte anke i straffesak fremmet, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(2)Hordaland tingrett avsa 4. juni 2021 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1970, dømmes for overtredelse av: - Straffeloven § 155 - Veitrafikkloven § 31 første avsnitt, jf. § 3 - Veitrafikkloven § 31 første avsnitt, jf. § 10 første avsnitt (to tilfeller) - Veitrafikkloven § 31 første avsnitt, jf. § 5, jf. skiltforskriften § 8 skiltnummer 362 «fartsgrense» (to tilfeller) - Veitrafikkloven § 31 første avsnitt, jf. § 22 første avsnitt (to tilfeller) - Straffeloven § 231 første avsnitt (to tilfeller) - Veitrafikkloven § 31 første avsnitt, jf. § 24 første avsnitt første setning (fire tilfeller) - Veitrafikkloven § 31 første avsnitt, jf. § 17 første avsnitt - Straffeloven § 335 - Straffeloven § 361 første avsnitt b) til en samlet straff, etter å ha tatt hensyn til straffeloven § 79 a) og b), av fengsel i 7 måneder, jf. straffeloven § 31. Varetekt kommer til fradrag med 2 dager, jf. straffeloven § 83. 2. A, født 00.00.1970, dømmes videre til å betale en bot på kr 5 000,-, subsidiært 10 dager fengsel, jf. straffeloven § 53-55.»
(3)A anket tingrettens dom til Gulating lagmannsrett. Anken gjaldt bevisvurderingen under skyldspørsmålet for de forhold han ble dømt for, med unntak av de postene hvor han hadde erkjent straffeskyld, samt straffutmålingen.
(4)Gulating lagmannsrett avsa 19. juli 2021 beslutning med slik slutning: «Anken nektes fremmet.»
(5)A har anket lagmannsrettens beslutning. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Det anføres at lagmannsretten ikke har vurdert anførselen om nye bevis hva gjelder tiltaleposten om heleri av dekk.
(6)Påtalemyndigheten har tatt til motmæle og anfører at det ikke hefter noen feil ved lagmannsrettens beslutning.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321.
(8)Lagmannsrettens beslutning om å nekte anken fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd skal være begrunnet, jf. § 321 fjerde ledd tredje punktum. Begrunnelsen skal vise at lagmannsretten har foretatt en reell overprøving av tingrettens dom på bakgrunn av det som er anført i anken. Ankeutvalget har lagt til grunn som et klart utgangspunkt, men ikke en unntaksfri regel, at beslutninger om ankenektelse må nevne at nye beviser er tilbudt og forklare hvorfor disse ikke kan føre til et annet bevisresultat, jf. HR-2017-469-U.
(9)Anken til Høyesterett gjelder lagmannsrettens begrunnelse for at den nektet fremmet domfeltes anke over at han var funnet skyldig i uaktsomt heleri av fire bildekk. I forsvarerens støtteskriv til lagmannsretten var følgende anført: «A vil anføre at han etter hovedforhandlingen i Hordaland tingrett har fått informasjon fra personen han mottok dekkene av. Han har overfor politiet anført at det var hans dekk og at de således ikke var borttatt ved en straffbar handling i første omgang. Hele grunnlaget for en overtredelse av heleribestemmelsen(e) faller da bort. Det vil således på det sterkeste anmodes at vedkommende blir avhørt på nytt og at vedkommende blir ført som vitne i en ankeforhandling. Det kan anføres at navnet på personen A fikk dekkene av har vært kjent for politiet og de har unnlatt å avhøre vedkommende person i forkant av hovedforhandlingen og i forkant av at tiltalebeslutning ble tatt ut.»
(10)I påtalemyndighetens oversendelsesskriv ble denne anførselen kommentert slik: «Avslutningsvis når det gjelder tilleggstiltalepost III, fremgår det av støtteskrivet at domfelte har fått opplyst fra personen han mottok dekkene av, at han eide dem. Dette medfører ikke riktighet. Den rette eieren av dekkene, B, meldte dem stjålet den 25. februar 2021, jf. dok. 11,14,02,01. Han sendte politiet bilde av dekkene, samt låsen som var brukt til å låse dekkene, jf. dok 11,14,09,01 s. 2 – 3. Disse ble funnet hjemme hos domfelte og gjenkjent av B, som fikk dem tilbakelevert, jf. dok. 11,14,04,02. Det kan etter dette ikke være tvil om at B eier dekkene.»
(11)I lagmannsrettens gjengivelse av anførslene opplyses det at i forhold til en annen tiltalepost var påberopt et nytt vitne. Denne anførselen omtales og avvises i lagmannsrettens begrunnelse for å nekte denne del av anken fremmet.
(12)Når det derimot gjelder domfellelsen for uaktsomt heleri heter det utelukkende at det var anført at det ikke er «grunnlag for å dømme ham for uaktsomt heleri».
(13)Etter at lagmannsretten hadde begrunnet hvorfor den nekter anken fremmet for så vidt gjelder noen tiltaleposter som knytter seg til to forskjellige episoder, uttaler lagmannsretten avslutningsvis: «Når det gjelder de øvrige tiltaleposter det er anket over, vises til at anførslene i anken er vurdert av tingretten, og det er ikke påberopt noe nytt som kan rokke ved tingrettens bevisresultat hverken når det gjelder spørsmålet om kjøring i ruspåvirket tilstand, oppbevaring av narkotika eller heleri av dekk.»
(14)Når gjengivelsen av anførslene og lagmannsrettens begrunnelse leses i sammenheng, etterlater det stor usikkerhet med hensyn til om domfellelsen for denne tiltaleposten har blitt undergitt en reell overprøving. Ankeutvalget har etter dette kommet til at denne del av lagmannsrettens beslutning må oppheves.
(15)Lagmannsrettens beslutning for øvrig er ikke gjort til ankegjenstand.
(16)Kjennelsen er enstemmig.