(1)Saken gjelder videre anke over lagmannsrettens kjennelse om fortsatt varetektsfengsling.
(2)A er siktet for overtredelser av straffeloven § 321, tyveri, straffeloven § 321, jf. § 16, forsøk på tyveri, og legemiddelloven § 31, jf. § 24, ulovlig besittelse av narkotika.
(3)A ble første gang varetektsfengslet for fire uker 7. juli 2021 på grunn av gjentakelsesfare. Hans anke til lagmannsretten og videre anke til Høyesterett ble forkastet. Fengslingen ble forlenget for fire nye uker 3. august 2021. Også denne gang ble hans anke til lagmannsretten og videre anke til Høyesterett forkastet. Fengslingene har bygget på at det er sannsynlig at det vil bli reist sak om tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 andre ledd, jf. straffeprosessloven § 171 tredje ledd.
(4)Agder tingrett avsa 30. august 2021 kjennelse med slik slutning: «A, født 00.00.1991, kan fortsatt holdes i varetektsfengsel inntil noe annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 28.09.2021 kl 1600.»
(5)A anket.
(6)Agder lagmannsrett avsa 2. september 2021 kjennelse med slik slutning: «Anken forkastes.»
(7)A har anket til Høyesterett ved avkrysning på forkynnelsesskjema. Anken er ikke begrunnet, og forsvarer har ikke inngitt støtteskriv.
(8)Påtalemyndigheten har påstått anken forkastet.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf. straffeprosessloven § 388.
(10)Etter straffeprosessloven § 170 a må fortsatt fengsling ikke utgjøre et «uforholdsmessig inngrep».
(11)Det følger av fast og langvarig praksis at dersom det ut fra begrunnelsen for fengslingen fremstår som åpenbart at den vil bli begjært forlenget frem til hovedforhandlingen, må forholdsmessigheten vurderes i dette tidsperspektivet, jf. blant annet HR-2020-593-U avsnitt 15. Når tidspunktet for hovedforhandlingen er usikkert, følger det av HR-2018-2119-U avsnitt 10 at retten må «bygge på hva den ut fra foreliggende opplysninger og erfaringer anser sannsynlig».