(1)Saken gjelder lagmannsrettens beslutning etter straffeprosessloven § 321 andre ledd om å nekte fremmet anke over dom i sak om kjøring i ruspåvirket tilstand.
(2)A er domfelt for å ført motorvogn i ruspåvirket tilstand etter å ha testet positivt for THC (cannabis) 20. juni 2020.
(3)Stavanger tingrett avsa 9. april 2021 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1996, dømmes for overtredelse av - vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 22 første ledd - legemiddelloven § 31 første ledd, jf. § 24 første ledd til fengsel i 30 – tretti – dager, jf. straffeloven § 79 bokstav a). 2. A, født 00.00.1996, dømmes til å betale 42 000 – førtitotusen – kroner i bot, subsidiært 15 – femten – dager fengsel. 3. A, født 00.00.1996, fradømmes retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for alltid, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 1 tredje ledd, jf. tapsforskriften § 3-3. 4. A, født 00.00.1996, dømmes til å betale 1 500 – femtenhundre – kroner i sakskostnader til det offentlige.»
(4)Ved straffutmålingen la tingretten vekt på at A er tidligere domfelt for kjøring i ruspåvirket tilstand. Tingretten bedømte videre bevisene slik at A ved kjøringen hadde en påvirkningsgrad som tilsvarte over 1,2 i promille.
(5)A anket dommen til Gulating lagmannsrett for så vidt gjaldt straffutmålingen, herunder bevisbedømmelsen tilknyttet spørsmålet om påvirkningsgrad og tapstiden.
(6)Gulating lagmannsrett avsa 21. mai 2021 beslutning med slik slutning: «Anken nektes fremmet.»
(7)A, født 00.00.1996, har anket lagmannsrettens beslutning til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. Forsvarer anfører at beslutningen er mangelfullt begrunnet. Det fremgår ikke at lagmannsretten har foretatt en selvstendig overprøving av tingrettens dom. I tillegg bygger lagmannsretten på feil faktum.
(8)Påtalemyndigheten har inngitt merknader, og anfører at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens beslutning.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 femte ledd. Dette omfatter blant annet om det skjønn lagmannsretten har utøvd er forsvarlig, herunder om det ut fra retts- og bevisspørsmålene var forsvarlig å nekte anken fremmet etter en skriftlig og forenklet behandling, jf. Rt-2012-1342 med henvisning til tidligere praksis. Lagmannsrettens begrunnelse må dessuten vise at tingrettens dom er undergitt en reell overprøving, jf. Rt-2008-1764 avsnitt 104.
(10)Lagmannsrettens begrunnelse for at anken over straffutmålingen klart ikke kunne føre frem, er formulert slik: «Lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre frem, og at den bør nektes fremmet etter straffeprosessloven § 321 annet ledd første punktum. Den del av anken som gjelder påvirkningsgrad, har kun betydning for reaksjonen, og gjelder dermed ikke bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Selv om det ikke skulle være grunnlag for en tilbakeregning, er det ikke tvilsomt at påvirkningsgraden ligger tett oppunder det som tilsvarer 1,2 promille. Når det tas hensyn til at den siste kjøringen i påvirket tilstand skjedde få dager etter at tiltalte hadde fått tilbake føreretten er det ikke noe vesentlig misforhold mellom handling og idømt straff. Det er heller ikke grunnlag for kortere tapsperiode.»
(11)Det fremgår av Stavanger tingretts dom 14. januar 2019 at A ble fradømt retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en periode på to år regnet fra 18. oktober 2017. Det fremgår videre av tingrettens dom i saken her at kjøringen fant sted «syv måneder etter at han hadde fått førerkortet tilbake etter forrige dom».
(12)Når lagmannsretten har lagt til grunn at kjøringen skjedde «bare få dager» etter at tiltalte hadde fått førerretten tilbake, beror dette etter ankeutvalgets syn på et uriktig faktum. Ut fra lagmannsrettens øvrige begrunnelse for å nekte anken, er det heller ikke mulig å konstatere at feilen er uten betydning. Lagmannsrettens beslutning må derfor oppheves.
(13)Avgjørelsen er enstemmig.