(1)A, født 00.00.1988, har anket Agder lagmannsretts kjennelse 2. juli 2021 i sak nr. 21-095854SAK-ALAG om forlengelse av varetektsfengsling.
(2)Høyesteretts ankeutvalg kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd. Når det gjelder forholdet til Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), kan ankeutvalget også prøve den konkrete rettsanvendelsen, men ikke lagmannsrettens bevisbedømmelse.
(3)Det prinsipielle spørsmålet i saken tok Høyesteretts ankeutvalg stilling til i HR-2021-1336-U, som gjaldt samme siktede. Spørsmålet er om informasjon som er innhentet ved en utenlandsk kommunikasjonskontroll, kan brukes som bevis i en fengslingssak i Norge. I lagmannsrettens kjennelse 15. juni 2021 er bakgrunnen for saken beskrevet slik: «Bakgrunnen for saken er en skjult operasjon. Som del av en internasjonal politioperasjon ledet av FBI, med tillatelse fra amerikansk domstol, ble det etablert en kommunikasjonsplattform for kryptert informasjon – AnoM. Denne ble tatt i bruk av et stort antall brukere verden over, blant annet av kriminelle nettverk. Den krypterte kommunikasjonen har latt seg overvåke og dekryptere av FBI. Dette er samlet og distribuert til samarbeidende land, også Norge v/Kripos. Informasjonen Kripos har mottatt på denne måten har ledet til en rekke siktelser og pågripelser, blant annet for narkotikakriminalitet som i denne saken.»
(4)Siktede er litauisk borger. Etter det opplyste oppholdt han seg i Norge da amerikansk politi foresto kommunikasjonsovervåkningen av ham.
(5)I HR-2021-1336-U kom ankeutvalget under dissens til at informasjonen kan brukes som bevis i en fengslingssak i Norge.
(6)I anken til Høyesterett i saken her blir det bedt om at ankeutvalget revurderer det synet som flertallet la til grunn i HR-2021-1336-U eller overfører saken til Høyesterett i avdeling. Dette ankeutvalget fastholder det synet som flertallet la til grunn i HR-2021-1336-U, og ser ingen grunn til å overføre saken til behandling i avdeling.
(7)Avgjørende for ankeutvalgets flertall i HR-2021-1336-U var at brukerne av den opprettede kommunikasjonsplattformen måtte «være klar over at politiet ville gå ut fra at krypteringstjenesten i stor utstrekning brukes av kriminelle nettverk, og dermed lett bli gjenstand for overvåkning og etterforskning». I lagmannsrettens kjennelse 2. juli 2021 er det opplyst at denne oppfatningen «av brukernes forståelse underbygges også av kommunikasjonsformen, som er preget av kodeord for det politiet mener er narkotika, kallenavn for personer og forkortelser eller koder for steder, gjenstander, oppgjør og gjeld mv.».
(8)På denne bakgrunn finner ankeutvalget det enstemmig klart at anken ikke kan føre frem. Anken forkastes i medhold av straffeprosessloven § 387 a første ledd.