(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte fremmet en anke over straffedom.
(2)Tønsberg tingrett avsa 23. mai 2018 dom, hvor A ble dømt for overtredelse av straffeloven 1902 § 219 første ledd og straffeloven 2005 § 282 til fengsel i seks måneder. Han ble også dømt til å betale oppreisningserstatning til de fornærmede.
(3)A anket til Agder lagmannsrett over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Anken ble nektet fremmet ved lagmannsrettens beslutning 5. juli 2018, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd. I lagmannsrettens beslutning 20. juli 2018 fant lagmannsretten ikke grunn til omgjøring.
(4)A har anket beslutningen til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Forsvarer innga støtteskriv 6. september 2018. Anken ble deretter ved en feil liggende ubehandlet hos påtalemyndigheten frem til den ble oversendt statsadvokaten 9. desember 2020.
(5)Lagmannsretten har, i samråd med partene, stilt i bero spørsmål om omgjøring av straffen inntil Høyesterett har avgjort anken over lagmannsrettens saksbehandling. Det er opplyst at lagmannsretten vil gjenoppta behandlingen av straffespørsmålet dersom anken ikke skulle føre frem.
(6)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling. Utvalget kan imidlertid ved sin behandling av saken også ta hensyn til saksbehandlingsfeil som har oppstått etter lagmannsrettens behandling av saken, og som medfører at siktedes rett til avgjørelse innen rimelig tid etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1 er krenket, jf. Rt-2013-841 avsnitt 10.
(7)As anke til Høyesterett ble liggende ubehandlet i over to år. Dette er et klart brudd på hans rett til avgjørelse innen rimelig tid etter EMK artikkel 6 nr. 1. For å bøte på konvensjonskrenkelsen må lagmannsretten ta anken til behandling på ny. Skulle lagmannsretten ved sin nye behandling fastholde at As anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet klart ikke kan føre frem, og derfor nekte denne fremmet, må straffutmålingen likevel tas opp til ny behandling i lys av konvensjonsbruddet. Utvalget legger til grunn at lagmannsretten i så fall kan foreta den nødvendige korreksjon i medhold av straffeprosessloven § 322 første ledd nr. 3, jf. Rt-2013-841 avsnitt 11.
(8)Lagmannsrettens beslutning om å nekte anken fremmet må etter dette oppheves.
(9)Kjennelsen er enstemmig.