(1)Saken gjelder spørsmål om varetektsfradrag på grunn av kroppsvisitasjoner under varetektsfengsling.
(2)A ble 17. april 2020 tiltalt for blant annet grov narkotikaovertredelse, jf. straffeloven § 232 første ledd, jf. § 231 første ledd.
(3)Bergen tingrett avsa 5. mai 2020 dom med slik slutning: «A, født 00.00.1985, frifinnes for forholdet i tiltalebeslutningens post IV. A, født 00.00.1985, dømmes for overtredelse av straffeloven § 232 første ledd, jf. § 231 første ledd, straffeloven § 155, straffeloven § 231 første ledd, straffeloven § 263, straffeloven § 371 bokstav a, straffeloven § 321, straffeloven § 323 første ledd, jf. § 321 og vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3, til fengsel i 3 – tre – år og 8 – åtte – måneder. Straffen er en fellesstraff med den betingede delen av Bergen tingretts dom av 21. juni 2018. Varetekt kommer til fradrag med 223 – tohundreogtjuetre - dager jf. straffeloven § 83. A dømmes til å betale 2314 – totusentrehundreogfjorten – kroner i skadeserstatning til B, innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom. A dømmes til å betale 13 177 – trettentusenetthundreogsyttisyv – kroner i skadeserstatning til C, innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.»
(4)A anket tingrettens dom for så vidt gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post II, VI og VIII, straffutmålingen og deler av den idømte erstatningen. Ved Gulating lagmannsretts beslutning 3. juni 2020 ble anken over straffutmålingen henvist til ankeforhandling. For øvrig ble anken nektet fremmet.
(5)Gulating lagmannsrett avsa 16. desember 2020 dom med slik slutning: «Anken vert forkasta. Frådraget for uthalden varetekt vert sett til 448 – firehundreogførtiåtte – dagar, jf. straffelova § 83.»
(6)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen. Det ble i korte trekk gjort gjeldende at narkotikaprogram med domstolskontroll skulle ha vært idømt og at det måtte gis ytterligere varetektsfradrag på grunn av ulovlige kroppsvisitasjoner.
(7)Påtalemyndigheten har gjort gjeldende at ubetinget fengsel er riktig reaksjon og at anken for så vidt den gjelder straffereaksjonen ikke bør tillates fremmet. Når det gjelder spørsmålet om varetektsfradrag på grunn av kroppsvisitasjoner er påtalemyndigheten enig i at det bør gis kompensasjon i form av varetektsfradrag, men ikke i det omfang A gjør gjeldende.
(8)Ankeutvalget traff 20. april 2021 beslutning med slik slutning: «Ankebehandlingen i Høyesteretts ankeutvalg av As anke over straffutmålingen så langt gjelder fradrag i straffen på grunn av kroppsvisitasjon utsettes inntil endelig avgjørelse foreligger i sak nr. 20-178462STR-HRET. For øvrig tillates anken ikke fremmet.»
(9)Dom i sak nr. 20-178462STR-HRET, HR-2021-1155-A, ble avsagt 28. mai 2021. Partene har vært gitt anledning til å komme med merknader.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anke til Høyesterett ikke kan fremmes uten samtykke av Høyesteretts ankeutvalg, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd. Anken kan i lovbestemte tilfeller også avgjøres av et enstemmig ankeutvalg ved at lagmannsrettens dom helt eller delvis oppheves, jf. straffeprosessloven § 323 tredje ledd.
(11)Ankeutvalget finner enstemmig at anken etter avklaringen i HR-2021-1155-A ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, eller at det av andre grunner er særlig viktig å få Høyesteretts avgjørelse, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd. Spørsmålet om varetektsfradrag blir derfor ikke fremmet til behandling i avdeling.
(12)Det er etter Høyesteretts dommer i sakene i HR-2020-2136-A, HR-2020-2137-A og HR-2021-1155-A samtidig klart at det skal gis fradrag for ulovlige kroppsvisitasjoner som er utført under varetekt. Det er uenighet om hvor mange ulovlige kroppsvisitasjoner ankende part har vært utsatt for. Saken er dermed ikke opplyst på en slik måte at Høyesterett har grunnlag for å treffe en realitetsavgjørelse. Ankeutvalget har derfor enstemmig kommet til at lagmannsrettens dom må oppheves for så vidt gjelder varetektsfradraget i straffutmålingen, jf. straffeprosessloven § 323 tredje ledd bokstav a.