(1)D, født 00.00.1976, mfl. har anket Borgarting lagmannsretts kjennelse 24. februar 2020 i sak nr. 20-027782SAK-BORG/04 om begjæring om avvisning av straffesak.
(2)Høyesteretts ankeutvalg kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd.
(3)Ankene over lagmannsrettens lovtolking gjelder spørsmålet om påtalemyndigheten har adgang til å til å trekke en berammet sak fra tingretten etter straffeprosessloven § 63 uten å innstille forfølgingen etter § 72.
(4)Lagmannsretten kom til at dette er mulig, med denne begrunnelsen: «Lagmannsretten er enig med tingretten i at det må være rettslig adgang for påtalemyndigheten til å trekke en berammet sak fra tingretten uten derved å innstille forfølgingen. Lagmannsretten slutter seg til tingrettens bemerkninger i beslutningen side 6, der det er vist til at påtalemyndigheten har ansvar for etterforskningen, og at de har plikt til å sørge for sakens opplysning. Når påtalemyndigheten kommer til at saken – til tross for at det er tatt ut tiltale og saken er sendt tingretten – ikke er ferdig forberedt, må det være adgang til å trekke en berammet sak. At dette kan skje uten at forfølgingen innstilles, har også støtte i rettspraksis.»
(5)Utvalget er enig i denne lovtolkingen. Straffeprosessloven § 63 regulerer betingelsene for at domstolene skal kunne behandle en straffesak, mens § 72 regulerer opphør av strafforfølgningen. Dette innebærer at en begjæring om domstolsbehandling kan bli «tatt tilbake» av påtalemyndigheten etter § 63 uten at forfølgningen derved «innstilles» etter § 72.
(6)Lagmannsrettens konkrete vurdering av om strafforfølgningen mot de tiltalte her ble innstilt, kan utvalget ikke prøve.
(7)Ankeutvalget finner det enstemmig klart at verken ankene over saksbehandlingen eller lovtolkingen kan føre frem. Ankene forkastes i medhold av straffeprosessloven § 387 a første ledd.