(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens dom for grov kroppskrenkelse.
(2)A, født 00.00.1989, ble ved tiltalebeslutning 3. juli 2018 satt under tiltale for overtredelse av: «Straffeloven (2005) § 272, jf. § 271 for å ha øvet vold mot en annen person og kroppskrenkelsen anses som grov særlig fordi det legges vekt på at den har skjedd uten foranledning, og ved bruk av særlig farlig redskap. Grunnlag: Søndag 10. juni 2018 ca. kl. 01.30 inne på Glasshjørnet i Torggata 3 i Skien, slo han B i hodet med et ølglass og med den følge at glasset knuste og påførte B noen mindre kutt.»
(3)Nedre Telemark tingrett avsa 21. desember 2018 dom med slik domsslutning: «A, født 00.00.1989, frifinnes.»
(4)Dommen ble avsagt med dissens, idet fagdommeren stemte for domfellelse.
(5)Påtalemyndigheten anket til lagmannsretten. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
(6)Agder lagmannsrett avsa 13. desember 2019 dom med slik domsslutning: «A, født 00.00.1989, dømmes for overtredelse av straffeloven § 272, jf. § 271 til fengsel i 90 – nitti – dager. Til fradrag ved soningen kommer utholdt varetekt med 2 – to – dager, jf. straffeloven § 83.»
(7)Lagmannsrettens dom er enstemmig.
(8)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen, men er ikke nærmere begrunnet. Forsvareren har opplyst at det ikke vil bli inngitt støtteskriv.
(9)Påtalemyndigheten har sluttet seg til lagmannsrettens dom og lagt ned påstand om at anken nektes fremmet.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at A ble frifunnet i tingretten, men domfelt i lagmannsretten. Han har derfor ankerett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Anken kan i slike tilfeller bare nektes fremmet dersom utvalget enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. En eventuell ankenektelse må begrunnes, jf. § 323 andre ledd andre punktum.
(11)Spørsmålet om anken klart ikke vil føre frem, skal vurderes ut fra om et det et åpenbart misforhold mellom den utmålte straff og den straffbare handlingen, jf. HR-2019-2169-U avsnitt 53 med henvisninger til tidligere rettspraksis.
(12)Den grove kroppskrenkelsen fant sted natt til søndag på et utested i Skien. Fornærmede oppfattet at tiltalte forsøkte å spenne ben på henne, og hun sa «hva faen gjør du?» eller liknende til ham og skjøv/dyttet ham i overkroppen. Tiltalte slo da fornærmede i hodet med et ølglass som han holdt i venstre hånd. Glasset traff fornærmede på oversiden av høyre øre, og hun fikk to kutt i hodet. Kuttene var ca. 1 cm og 1–2 mm lange. Glasset ble knust og det sprutet glassbiter utover gulvet. Etter dette ble det en slåsskamp mellom tiltalte og fornærmede.
(13)Lagmannsretten har ved straffutmålingen tatt utgangspunkt i Prop. 97 L (2009–2010) side 33, hvor det er uttalt at «straffen for relativt uprovoserte kroppskrenkelser som ligger i grenseområdet mot kroppsskade normalt ikke bør ligge under 90 dager ubetinget fengsel.» Høyesterett har bygget på disse uttalelsene, se for eksempel Rt-2012-1108 avsnitt 14–15.
(14)Kroppskrenkelsen skjedde ved bruk av et ølglass, og ble blant annet av den grunn ansett som grov. Som også lagmannsretten er inne på, hadde handlingen et stort skadepotensial, og utelivsvold er et så vidt utbredt problem at allmennpreventive hensyn taler for en streng reaksjon, se i samme retning Rt-2012-1108 avsnitt 15.
(15)Den grove kroppskrenkelsen i den foreliggende saken hadde en forhistorie, men som lagmannsretten har påpekt, får dette mindre betydning for straffutmålingen, da tiltalte «på farlig vis eskalerte situasjonen helt utenfor proporsjoner». Handlingen ligger i grenseområdet mot kroppsskade.
(16)Ankeutvalget viser til HR-2019-1780-A, der domfelte hadde slått en venninne i hodet med en brennevinsflaske under en krangel på en privatfest. Skaden lå i det nedre anvendelsesområdet for kroppsskade etter straffeloven § 273, og i forkant av slaget hadde fornærmede angrepet tiltalte ved å dytte henne med stor kraft slik at hun falt mot veggen og slo seg. Høyesterett la til grunn at utgangspunktet for straffen burde settes til fengsel i 90 dager, se avsnitt 25.
(17)I formidlende retning har lagmannsretten lagt vekt på noe lang saksbehandlingstid.
(18)I lys av lovforarbeidene og foreliggende høyesterettspraksis kan ikke ankeutvalget se at det er noe åpenbart misforhold mellom den utmålte straff og den straffbare handlingen.
(19)Ankeutvalget finner det på denne bakgrunn klart at anken ikke kan føre frem. Ettersom det heller ikke kan ses at anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak eller at det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd for Høyesterett, nektes anken fremmet etter straffeprosessloven § 323 første ledd andre punktum.
(20)Avgjørelsen er enstemmig.