(1)Saken gjelder videre anke over kjennelse om fortsatt fengsling.
(2)A, født 00.00.1978, ble pågrepet 15. august 2020, siktet for overtredelse av straffeloven § 322, jf. § 321 (grovt tyveri), straffeloven § 202 (identitetskrenkelse), straffeloven § 371 bokstav a (bedrageri), vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 24 første ledd første punktum (kjøring uten gyldig førerkort) og smittevernloven § 7-12, jf. covid-19-forskriften § 18, jf. smittevernloven § 4-3, jf. covid-19-forskriften § 5 (brudd på karanteneplikt).
(3)Ved Aust-Agder tingretts kjennelse 17. august 2020 ble siktede fengslet til 14. september 2020, jf. straffeprosessloven § 184, jf. § 185, jf. § 171 første ledd nr. 3. Fengslingen har siden blitt forlenget i medhold av straffeprosessloven § 184, jf. § 185, jf. § 171 første ledd nr. 1 og 3.
(4)Ved tiltalebeslutning av 20. oktober 2020, ble siktelsen for grovt tyveri omgjort til bilbrukstyveri jf. straffeloven § 342, og en av de to siktelsene for bedrageri frafalt.
(5)Påtalemyndigheten krevde 3. november 2020 forlengelse av fengslingen fram til hovedforhandling, som er berammet 12. januar 2021.
(6)Aust-Agder tingrett avsa 9. november 2020 kjennelse med slik slutning: «A, født 00.00.1978, kan fortsatt holdes i varetektsfengsel inntil noe annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 12. januar 2021.»
(7)Siktede anket kjennelsen til lagmannsretten.
(8)Agder lagmannsrett avsa 13. november 2020 kjennelse med slik slutning: «Anken forkastes.»
(9)A har anket til Høyesterett. Det er gjort gjeldende at det er fare for oversoning som ikke er blitt drøftet av lagmannsretten på en tilfredsstillende måte. Det er lagt ned følgende påstand: «Agder lagmannsretts kjennelse oppheves, subsidiært at anken fremmes.»
(10)Påtalemyndigheten har anført at vilkårene for fortsatt fengsling er oppfylt.
(11)Høyesteretts ankeutvalg kan prøve lagmannsrettens generelle lovtolking og saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd nr. 2 og 3. Når det gjelder forholdet til Grunnloven og EMK, kan utvalget også prøve den konkrete rettsanvendelsen.
(12)Tingretten forlenget varetektsfengslingen med ni uker. Dette ble opprettholdt ved lagmannsrettens kjennelse. Etter straffeprosessloven § 185 første ledd fjerde punktum er adgangen til å sette fengslingsfristen lenger enn fire uker betinget av at «etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter fire uker vil være uten betydning». Det framgår verken av tingrettens eller lagmannsrettens kjennelser at disse vilkårene er vurdert. Lagmannsrettens kjennelse har da mangler som hindrer at utvalget kan prøve rettens tolking av bestemmelsen, jf. Rt-2004-1196.
(13)Lagmannsrettens kjennelse er videre mangelfullt begrunnet når det gjelder faren for oversoning. De avgjørelsene retten viser til, gir begrenset veiledning for straffenivået for de forholdene som er beskrevet i tiltalen. Ved den nye vurderingen må det imidlertid tas hensyn til tidligere domfellelser og betydningen av dette for straffens lengde, jf. straffeloven § 79 bokstav b.
(14)Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves.
(15)Kjennelsen er enstemmig.