(1)A har anket Borgarting lagmannsretts sakskostnadsavgjørelse i kjennelse 17. desember 2019 i sak nr. 19-181848ASK-BORG/04 mot Hansaworld Norway AS.
(2)De omtvistede sakskostnadene knytter seg til arbeid med ytterligere anførsler og bevis etter minimumstilsvar til anke over tingrettens midlertidige avgjørelse i en arbeidsrettssak. Hovedforhandling i saken var berammet til 28. januar 2020. Tingretten hadde i brev forkynt 27. november 2019, satt én ukes tilsvarsfrist. Fristen utløp således 4. desember 2019. Ankende parts prosessfullmektig i saken her ba i brev 2. desember 2019 under henvisning til sin arbeidssituasjon fristen utsatt til 16. desember. Anmodningen ble ikke besvart.
(3)Prosessfullmektigen sendte på fristens siste dag et tilsvar med en kortfattet argumentasjon «for å overholde dagens frist». Advokaten ba samtidig – under henvisningen til sakens velferdsmessige betydning for parten – «om lagmannsrettens tillatelse til å få komme tilbake innen tre uker med supplerende anførsler og bevis». Det ble også bedt opplyst om lagmannsretten tok sikte på å behandle saken skriftlig eller muntlig. I lagmannsrettens avgjørelse er ankende parts anførsler fra minimumstilsvaret gjengitt slik: «Tingretten har lagt til grunn en korrekt bevisvurdering og rettsanvendelse, på grunnlag av en grundig behandling i rettsmøte. Anførslene i anken er kvalifisert uriktige vedrørende arbeidstakers stilling og handlemåte. Anken må derfor forkastes.»
(4)I tilsvaret ble nedlagt slik påstand: «1. Anken forkastes. 2. HansaWorld Norway AS betaler innen to uker fra forkynning av lagmannsrettens kjennelse til A ankesakens kostnader.»
(5)Lagmannsretten forkastet anken ved kjennelse 17. desember 2019. Anmodningen om ytterligere frist var på det tidspunkt ikke blitt besvart og merknader var heller ikke innkommet. Om behandlingsformen heter det i kjennelsen: «Saken avgjøres etter skriftlig behandling i henhold til hovedregelen i tvisteloven § 29-15 første ledd. Ingen av partene har krevet muntlig forhandling. Hensynet til en forsvarlig og rettferdig rettergang tilsier heller ikke muntlige forhandlinger. Ved valget av behandlingsform, har lagmannsretten også sett hen til at det bare er halvannen måned igjen til den berammede hovedforhandlingen i tingretten. Det vil være praktisk vanskelig å få gjennomført muntlige ankeforhandlinger og avsi kjennelse i saken før det uansett nærmer seg hovedforhandling. Lagmannsretten skal kun foreta en foreløpig prøving av sakens krav, basert på sakens skriftlige dokumenter. De samme spørsmålene må prøves på ny av tingretten under hovedforhandlingen, på grunnlag av det mer omfattende bevismaterialet som da vil være tilgjengelig.»
(6)Om sakskostnadene uttaler lagmannsretten: «As prosessfullmektig har ikke inngitt en omkostningsoppgave for kostnadene som har medgått i forbindelse med ankesaken. Lagmannsretten fastsetter sakskostnadene for skjønnsmessig til kr 7 500.»
(7)A har gjort gjeldende at det for lagmannsretten måtte fremstå som klart at ankende part etter inngivelsen av sitt foreløpige tilsvar ville påbegynne arbeider med å «komme tilbake innen tre uker med supplerende anførsler og bevis». Det hevdes at lagmannsretten da ikke skulle ha avgjort ankesakens sakskostnadsspørsmål uten først å gi henne anledning til å gi oppgave over de kostnader som var pådratt etter anketilsvaret. Det er i den forbindelse vist til Rt-2009-1689.
(8)Hansaworld Norway AS har gjort gjeldende at det er ankende parts ansvar å inngi sakskostnadsoppgave dersom det skulle fremmes krav utover tvisteloven § 20-5 fjerde ledd. Det er ikke bedt om frist for inngivelse av kostnadsoppgave. Når ankende part fortsatte arbeidet med tilsvaret må ankende part bære risikoen for dette selv.
(9)Høyesteretts ankeutvalg kan etter tvisteloven § 20-9 tredje ledd bare prøve lovanvendelsen, saksbehandlingen og bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen.
(10)Etter ankeutvalgets syn må anken forkastes.
(11)Ankeutvalget mener partene må være forberedt på at ankedomstolen behandler en sak som den foreliggende, raskt og uten muntlig forhandling så snart grunnleggende krav til kontradiksjon er oppfylt og saken er avgjørelsesmoden. Kostnader til saksforberedende arbeid kan som et utgangspunkt ikke kreves dekket når arbeidet ikke har materialisert seg for retten i form av prosesskriv. Rettens avgjørelse av hvilke kostnader som har vært nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd, bekrefter dette.
(12)I den påberopte kjennelsen i Rt-2009-1689 hadde ankende part i anketilsvaret uttrykkelig bedt lagmannsretten sette frist for innlevering av kostnadsoppgave. Det må forutsettes at det her var tale om arbeid som var tilført retten gjennom prosesskriv og som retten da kunne vurdere nødvendigheten av. Det er ikke situasjonen her der parten etter tilsvar har fortsatt å arbeide med saken uten å kunne vite om den ville bli avgjort før ytterligere anførsler og bevis var sendt inn. Anmodning om frist for å utføre slikt arbeid burde riktignok vært besvart av lagmannsretten, men så lenge fristforlengelse ikke var innvilget måtte parten være forberedt på at anmodningen ikke ville bli etterkommet.
(13)Anken har etter dette ikke ført frem. Ankemotparten har krevd 12 000 kroner i sakskostnader for ankeutvalget. Ankeutvalget finner at sakskostnader etter omstendighetene ikke bør tilkjennes.