(1)Saken gjelder utelukkelse av en siktet fra fellesskap med andre innsatte (fullstendig isolasjon).
(2)A er siktet for overtredelse av straffeloven § 231 første ledd jf. § 15. Påtalemyndigheten begjærte siktede varetektsfengslet i fire uker med grunnlag i bevisforspillelsesfare, jf. straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 2. Det ble videre begjært brev- og besøksforbud i hele fengslingsperioden, samt fullstendig isolasjon i to uker.
(3)Hedmarken tingrett avsa 17. januar 2020 kjennelse med slik slutning: «A, født 00.00.1974, kan holdes i varetektsfengsel inntil annet blir bestemt av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 14.02.2020. Han undergis brev- og besøksforbud i hele perioden, men ikke utover 14.02.2020. Han kan holdes i fullstendig isolasjon i inntil to uker, men ikke utover 31.01.2020.»
(4)A anket til Eidsivating lagmannsrett, som ved kjennelse 22. Januar 2020 forkastet anken.
(5)A har anket avgjørelsen til Høyesterett. Anken retter seg utelukkende mot påleggelsen av fullstendig isolasjon. Han har i korte trekk anført at lagmannsrettens begrunnelse er mangelfull. Han har lagt ned påstand om at lagmannsrettens kjennelse oppheves så langt den gjelder fullstendig isolasjon av siktede.
(6)Påtalemyndigheten har påstått anken forkastet.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling, som utvalget kan prøve, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd nr. 2. Spørsmålet er om lagmannsrettens begrunnelse for hvorfor det er nødvendig å holde siktede fullstendig isolert i de to første ukene av fengslingsperioden, er tilstrekkelig.
(8)Kjennelse om isolasjon skal «angi på hvilken måte etterforskningen vil bli skadelidende» om ikke den fengslede blir underlagt isolasjon, jf. straffeprosessloven § 186 a fjerde ledd, jf. § 186 tredje ledd.
(9)Om det nærmere innholdet i begrunnelseskravet heter det i Ot.prp. nr. 81 (1999–2000) side 45: «Begrunnelsen må relatere seg til faktum i den konkrete saken; det er ikke nok å konstatere at etterforskningen vil bli skadelidende uten noen nærmere forklaring. Retten må angi hvilke etterforskningsskritt som kan bli skadelidende hvis den siktede ikke blir ilagt restriksjoner.»
(10)Som begrunnelse for fullstendig isolasjon har lagmannsretten vist til at «det av hensyn til etterforskningen er viktig at siktede ikke gis anledning til å kommunisere med andre involverte». For øvrig viser lagmannsretten til sin begrunnelse for bevisforspillelsesfaren, hvor følgende fremgår: «Lagmannsretten finner videre at også det spesielle fengslingsvilkåret i straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 2 er oppfylt idet det foreligger nærliggende fare for at siktede vil forspille bevis i saken ved å ta kontakt med vitner og andre involverte og eventuelt påvirke deres forklaringer, samt skjule eventuelle spor. Det dreier seg om en omfattende og alvorlig sak, hvor det er sannsynlighetsovervekt for at det er flere involverte som politiet ennå ikke har kontroll på. Etterforskningen er fortsatt i en helt innledende fase, og siktede har benektet ethvert kjennskap til saken. Selv om det er foretatt ransaking og beslag, har siktede etter lagmannsrettens syn fortsatt mulighet til å forspille bevis dersom han løslates. Sett hen til at siktede risikerer en lang fengselsstraff dersom han dømmes i henhold til siktelsen, er det etter lagmannsrettens syn sannsynlighetsovervekt for at han faktisk vil benytte denne muligheten, dersom han løslates.»
(11)Begrunnelsen viser på hvilken måte etterforskningen kan bli skadelidende dersom siktede løslates, men viser ikke på hvilken måte etterforskningen kan bli skadelidende dersom siktede ikke blir underlagt fullstendig isolasjon.
(12)Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve så langt den gjelder fullstendig isolasjon av siktede.
(13)Kjennelsen er enstemmig.