(1)Hålogaland lagmannsrett skal 26. oktober 2020 behandle bevisanke i straffesak fra A og B.
(2)Ved beslutning 20. oktober 2020 i sak nr. 20-114183AST-HALO avgjorde lagmannsretten at de tiltalte skal avgi nye muntlige forklaringer under ankeforhandlingen og dermed at lyd- og bildeopptak av forklaringene for Nord-Troms tingrett ikke vil tre i stedet for direkte forklaring, jf. straffeprosessloven § 331 femte ledd og forskrift 28. september 2018 nr. 1471 om opptak i retten § 6. Påtalemyndigheten har anket beslutningen til Høyesterett.
(3)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at lagmannsrettens beslutning ikke er truffet etter anke. Begrensningene i straffeprosessloven § 388 for ankeutvalgets kompetanse kommer dermed ikke til anvendelse.
(4)Etter straffeprosessloven § 377 første ledd er det som utgangspunkt ikke adgang til å anke over beslutning som «etter sin art eller etter særskilt lovregel er uangripelig». Om innholdet av «etter sin art»-begrensningen uttales det blant annet i Rt-2012-719 avsnitt 17 at «[p]aragraf 377 tar særlig sikte på avgjørelser som er så skjønnsmessige eller situasjonsbestemte at en adgang til overprøving ville være uhensiktsmessig». Etter ankeutvalgets vurdering er dette tilfellet for avgjørelse om at de tiltalte, til tross for utgangspunktet om gjenbruk av forklaringene, likevel skal avgi nye muntlige forklaringer under ankebehandlingen.
(5)Utvalget viser også til Prop. 63 L (2017–2018) om opptak og gjenbruk av forklaringer i retten kapittel 4.6 hvor det heter: «Rettens beslutning om avspilling skal ikke kunne påankes, men den vil måtte vurderes i lys av hensynet til forsvarlig saksbehandling.» Det samme må være tilfellet når retten beslutter at avspilling ikke skal skje. Som utgangspunkt må det legges til grunn at det er den domstolen som har saken til behandling, som har best grunnlag for å beslutte hvordan bevisførselen bør gjennomføres.
(6)I Rt-2012-719 avsnitt 16 tas det under henvisning til Rt-1997-1193 likevel det forbehold at slike avgjørelser kan ankes på det grunnlag at «de hviler på en uriktig lovtolking og også på grunnlag av i hvert fall grovere saksbehandlingsfeil».
(7)Når lagmannsretten kom til at det var «hensiktsmessig» at de tiltalte kunne gi nye forklaringer under ankeforhandlingen legger utvalget til grunn at det nettopp var for å ivareta hensynet til forsvarlig saksbehandling.
(8)Ankeutvalget kan etter dette ikke se at lagmannsretten har truffet sin avgjørelse på grunnlag av feil lovtolking. Noen saksbehandlingsfeil foreligger heller ikke.
(9)Anken over beslutningen om at de tiltalte skal avgi nye forklaringer under ankeforhandlingen må etter dette forkastes.