(1)Saken gjelder begjæring om gjenåpning.
(2)A anket i 2018 over Gulating lagmannsretts dom 20. mars 2018 i oppsigelsessak 17-079660ASD-GULA/AVD2 mot arbeidsgiver Apply Sørco AS (nå Apply AS).
(3)Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 6. juni 2018 ble anken ikke tillatt fremmet i medhold av tvisteloven § 30-4 (HR-2018-1055-U). A har siden forgjeves angrepet denne beslutningen ved begjæring om retting (HR-2018-1156-U), omgjøring (HR-2018-1314-U) og gjenåpning (HR-2018-2404-U).
(4)A har på nytt begjært gjenåpning av ankeutvalgets beslutning 6. juni 2018. Han har vist til tvisteloven §§ 31-3 og 31-4, SP artikkel 2, EMK artikkel 13 og Grunnloven § 92. Han anfører blant annet at det ble begått «flere titalls» saksbehandlingsfeil da saken ble behandlet i tingretten, lagmannsretten og Høyesterett, og at det foreligger inhabilitet og «bevisst mishandling av saken» som gir grunnlag for gjenåpning. Han anfører også at ankeutvalgets beslutning er vilkårlig og innebærer en forskjellsbehandling med mangel på «legal certainty».
(5)Begjæringen er ikke forelagt motparten.
(6)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at det etter tvisteloven § 31-2 tredje ledd, jf. § 31-3 er en meget snever adgang til å begjære gjenåpning av en beslutning som ikke tillater en anke fremmet. Videre følger det av § 31-6 at begjæringen må fremsettes innen seks måneder etter at parten ble kjent med det forhold begjæringen bygger på, eller burde ha skaffet seg kunnskap om dette.
(7)Ankeutvalget er kommet til at begjæringen om gjenåpning må avvises under henvising til tvisteloven § 2-2 femte ledd som har følgende ordlyd: «Saken kan avvises dersom den utvilsomt ikke kan ha et fornuftig formål og er anlagt av en person som misbruker rettsapparatet ved gjentatte ganger å ha anlagt slike saker.»
(8)Det fremgår av forarbeidene at bestemmelsen bare skal benyttes i de «ekstreme tilfellene» og etter en konkret prøving av den enkelte sak.
(9)Ved Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 4. oktober 2019 (HR-2019-1866-U) ble A kjent prosessudyktig etter denne bestemmelsen. Saken gjaldt omgjøring av ankeutvalgets beslutning etter tvisteloven § 30-5 om å nekte fremmet hans anke over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse i den samme dommen som også denne saken gjelder. Denne avgjørelsen er senere lagt til grunn i flere saker der han har begjært tilsvarende omgjøring. Begrunnelsen for å kjenne ham prosessudyktig i tilknytning til disse begjæringene gjør seg langt på vei gjeldende også for gjenåpningsbegjæringen i saken her. Etter å ha gjennomgått forarbeidene til § 2-2 femte ledd, uttaler ankeutvalget følgende i HR-2019-1866-U avsnittene 13 til 15: «Den avgjørelsen som nå begjæres omgjort, gjelder en ankenektelse avsagt av ankeutvalget 18. september 2019 med hjemmel i tvisteloven § 30-5. Det er sikkert rett at slike avgjørelser ikke kan omgjøres, jf. Schei mfl., Tvisteloven, kommentarutgave, 2. utgave 2013 side 643 med henvisning til rettspraksis. Dette har A blitt gjort kjent med i en rekke tidligere avgjørelser, jf. eksempelvis HR-2018-2218-U, HR-2019-851-U, HR-2019-1287-U og HR-2019-1722-U. Til tross for dette har han fortsatt å fremsette tilsvarende begjæringer om omgjøring. Når dette sammenholdes med at det i Høyesteretts saksbehandlingssystem siden april 2017 er registrert 57 saker på A, og med at en rekke av disse sakene gjelder begjæringer om omgjøring/gjenåpning stort sett med utgangspunkt i saken som ble avgjort ved Gulating lagmannsretts dom 20. mars 2018, viser dette at i tillegg til at saken «utvilsomt ikke kan ha et fornuftig formål», er den også anlagt av en person «som misbruker rettsapparatet ved gjentatte ganger å ha anlagt slike saker. Begge grunnvilkår for avvisning med hjemmel i tvisteloven § 2-2 femte ledd er dermed klart oppfylt. As repeterende opptreden ved ikke å respektere tidligere avslag på omgjøring, viser etter ankeutvalgets syn at man i denne saken står overfor et ekstremt misbruk av rettsapparatet som forarbeidene viser at bestemmelsen tar sikte på.»
(10)Saken her dreier seg om en ny begjæring om gjenåpning av beslutningen om ikke å fremme anken over lagmannsrettens dom 20. mars 2018. A har ikke påberopt forhold som ligger innenfor lovens vilkår for å tillate en slik gjenåpning, og begjæringen kan utvilsomt ikke ha noe fornuftig formål. Den fremstår tvert imot som en ren omkamp om tidligere avgjørelser, og innebærer et vedvarende og ekstremt misbruk av rettsapparatet. Antallet saker med A registrert i Høyesterett siden april 2017 er nå økt til 67, hvorav de fleste gjelder sakskomplekset i tilknytning til den aktuelle oppsigelsessaken.
(11)Ankeutvalget har etter dette enstemmig kommet til at begjæringen om gjenåpning bør avvises under henvisning til tvisteloven § 2-2 femte ledd.