(1)Saken gjelder særskilt anke over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse i en deldom.
(2)Betonmast Trøndelag AS har gått til søksmål mot COWI AS Avd Trondheim med krav om erstatning. Sør-Trøndelag tingrett delte pådømmelsen av saken slik at det først skulle tas stilling til om kravet er foreldet, jf. tvisteloven § 16-1 andre ledd.
(3)Sør-Trøndelag tingrett avsa 5. september 2019 dom med slik domsslutning: «1. COWI AS frifinnes. 2. Betonmast Trøndelag AS skal innen 14 – fjorten – dager betale 141 000 – etthundreogførtientusen – kroner til COWI AS i erstatning for sakskostnader.»
(4)Betonmast Trøndelag AS anket dommen til Frostating lagmannsrett, som 28. mai 2020 avsa dom med slik domsslutning: «1. Erstatningskravet fra Betonmast Trøndelag AS i sak nr. 17-02106TVI-STOR er ikke foreldet. 2. Saksomkostningsavgjørelsen i tingretten oppheves. 3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Cowi AS til Betonmast Trøndelag AS 224 150 – tohundreogtjuefiretusenetthundreogfemti – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom.»
(5)Cowi AS Avd Trondheim har anket dommen til Høyesterett. Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning i sak nr. 20-122657SIV-HRET er anken over dommen ikke tillatt fremmet.
(6)Cowi AS Avd Trondheim har i tillegg anket særskilt over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse. Ankende part har i korte trekk anført at sakskostnadsavgjørelsen skulle vært utsatt til endelig avgjørelse i saken, jf. tvisteloven § 20-8 tredje ledd.
(7)For så vidt gjelder anken over sakskostnadsavgjørelsen er det lagt ned slik påstand: «1. Frostating lagmannsretts dom i sak 19-160919ASD-FROS punkt 3 vedrørende sakskostnader for lagmannsretten oppheves.»
(8)Betonmast Trøndelag AS har for sakskostnadsanken i korte trekk anført:
(9)Utsettelse av sakskostnadsavgjørelsen er kun et utgangspunkt, jf. HR-2019-1929-A i avsnitt 50 og 51 og HR-2019-1969-A i avsnitt 63. Lagmannsretten har funnet grunn til å gjøre unntak i denne saken under henvisning til at det vil være vanskelig i en etterfølgende behandling å fastslå kostnadene ved den omfattende ankebehandlingen som ble gjennomført. Betonmast er enig i lagmannsrettens vurdering.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er en særskilt sakskostnadsanke, som etter tvisteloven § 20-9 tredje ledd første punktum behandles etter reglene for anke over kjennelser. Ankeutvalget kan etter andre punktum bare prøve lovanvendelsen og saksbehandlingen, samt bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen.
(11)Tvisteloven § 20-8 tredje ledd fastsetter at «[d]ersom kostnadsavgjørelsen avhenger av utfallet av deler av saken som ikke er avgjort, utsettes denne til den senere avgjørelse».
(12)Høyesteretts ankeutvalg har, som allerede nevnt, ikke tillatt fremmet anken over lagmannsrettens dom hvor lagmannsretten konkluderte med at et eventuelt erstatningskrav ikke er foreldet. Skal Betonmast Trøndelag AS bli tilkjent erstatning av Cowi AS, må imidlertid selskapet få medhold i at også vilkårene for erstatning er oppfylt. Lagmannsrettens deldom utgjør dermed bare første etappe i behandlingen av saken.
(13)Til tross for dette har lagmannsretten kommet til at den kunne avgjøre omkostningsspørsmålet for lagmannsretten. I den sammenheng uttales det: «Denne saken har for lagmannsretten hatt et slikt omfang og vært av slik betydning for partene at den har fremstått som en selvstendig tvistesak. I tillegg kommer at arbeidene omfang og salærkravenes størrelse gjør det vanskelig for andre enn rettens medlemmer å vurdere omkostningsspørsmålet for lagmannsretten.»
(14)Til denne begrunnelsen viser ankeutvalget til HR-2020-257-A, som også gjelder en sak hvor det ble avsagt deldom om at et krav ikke var foreldet. I avsnitt 87 uttaler førstvoterende: «Med dette er det avsagt endelig deldom om foreldelsesspørsmålet i saken. Det gjenstår å ta stilling til Skulds øvrige innsigelser mot kravet. Saken om dette står fortsatt for Oslo tingrett. Sakskostnadsspørsmålet skal da utsettes til den senere avgjørelsen som avslutter saken, jf. tvisteloven § 20-8 tredje ledd og HR-2019-1929-A avsnitt 50 og 51. Avsnitt 52 i dommen holder døren på gløtt for unntak. SwissMarine har anført at det her bør gjøres unntak fordi saken etter deres syn har et tyngdepunkt i foreldelsesspørsmålene, som har vært omfattende og kompliserte. Begrunnelsen for ikke å dele opp sakskostnadsspørsmålet gjør seg etter mitt syn likevel gjeldende: Sakskostnadsansvaret bør ikke påvirkes av om enkelte spørsmål er blitt pådømt særskilt. Tyngden i de argumentene SwissMarine har fremført for å bli tilkjent sakskostnader, bedømmes best i lys av det endelige resultatet i saken.»
(15)Som det fremgår av dette sitatet, avviste Høyesterett i HR-2020-257-A den begrunnelsen som lagmannsretten har gitt for å avgjøre omkostningsspørsmålet for lagmannsretten. Lagmannsretten skulle dermed under henvisning til tvisteloven § 20-8 tredje ledd ha utsatt omkostningsavgjørelsen. Når den ikke har gjort det, må lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 3, oppheves.
(16)Cowi AS har ikke nedlagt påstand om dekning av sakskostnader for behandlingen av omkostningsspørsmålet. Det følger imidlertid av fast praksis at retten av eget tiltak plikter å legge til ankegebyret når det er krevd sakskostnader, selv om gebyret ikke fremgår særskilt av sakskostnadsoppgaven, se blant annet HR-2011-1760-U. På denne bakgrunn presumerer ankeutvalget at Cowi AS, i likhet med hva som var tilfellet i HR-2020-1750-U, her krever dekket ankegebyret for Høyesterett på 7 032 kroner. Det er ingen opplysninger som tilsier at selskapet ikke krever dekket dette beløpet. Beløpet tilkjennes, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd.
(17)Kjennelsen er enstemmig.