(1)Saken gjelder tvangssalg av fast eiendom og reiser særlig spørsmål om kontradiksjon.
(2)Advokatfirmaet Lund & Co DA har bistått A i flere saker fra våren 2016, men trakk seg fra oppdraget 1. mars 2017. Etter begjæring fra advokatfirmaet avholdt Namsfogden i Trondheim utleggsforretning 7. november 2017, der det ble tatt utlegg i As eiendommer. Det ble også besluttet trekk i månedlige ytelser fra Nav. Kravet er ikke innfridd, og advokatfirmaet begjærte tvangssalg.
(3)Sør-Trøndelag tingrett avsa 19. desember 2019 kjennelse, hvor begjæringen ble tatt til følge. A ble også dømt til å betale 25 000 kroner i sakskostnader til Advokatfirmaet Lund & Co DA.
(4)A anket. Advokatfirmaet innga avledet anke over sakskostnadene. Frostating lagmannsrett avsa 13. mai 2020 kjennelse med slik slutning: «1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for tingretten betaler A 50 000 – femtitusen – kroner til Advokatfirmaet Lund & Co DA innen 2 – to – uker fra kjennelsens forkynnelse. 3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A 15 000 – femtentusen – kroner til Advokatfirmaet Lund & Co DA innen 2 – to – uker fra kjennelsens forkynnelse.»
(5)A har anket til Høyesterett. Etter at saken ble mottatt i Høyesterett, har ankeutvalget stilt partene spørsmål om kontradiksjonen knyttet til et prosesskriv advokatfirmaet innga til lagmannsretten 1. april 2020.
(6)A anfører at lagmannsrettens avgjørelse ikke bygger på riktige fakta. Flere av de provokasjoner han har fremsatt, er ikke besvart. Det ble inngått en oppdragsavtale med advokatfirmaet som begrenser hans ansvar. I realiteten er det advokatfirmaet som skylder ham penger. Prosesskrivet fra advokatfirmaet ble A først kjent med etter at lagmannsretten avsa kjennelsen. Dokumentet var helt sentralt for saken. Lagmannsrettens avgjørelse må oppheves og saken må behandles på nytt der.
(7)Advokatfirmaet Lund & Co DA har tatt til motmæle. Det hefter ikke saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens avgjørelse. A har fått oversendt de fleste av dokumentene han har etterspurt. Prosesskrivet ble ikke oversendt A direkte, men lastet opp i Aktørportalen. Om lagmannsretten ikke har sendt prosesskrivet til A, er det ingen feil som kan ha hatt betydning for avgjørelsen. Anken bør avvises eller nektes fremmet.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er en videre anke over kjennelse, og at ankeutvalget bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. tvisteloven § 30-6, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-12.
(9)Advokatfirmaet Lund & Co DA innga 1. april 2020 et prosesskrift til lagmannsretten med merknader til As tilsvar til motanken. Advokatfirmaet lastet prosesskrivet opp i Aktørportalen. Fordi A er selvprosederende, har han ikke tilgang til den. Det synes klarlagt at lagmannsretten ikke oversendte prosesskrivet til A før 20. august 2020, som er etter at lagmannsretten hadde avsagt sin kjennelse.
(10)Lagmannsrettens kjennelse ble derfor avsagt uten at A fikk anledning til å se og kommentere prosesskrivet. Dette er et brudd på retten til kontradiksjon, som blant annet følger av tvisteloven § 9-6 første ledd.
(11)Etter tvisteloven § 30-3, jf. § 29-21 første ledd, skal feil ved saksbehandlingen bare tillegges virkning hvis det er nærliggende at feilen har hatt betydning for avgjørelsen. Det kontradiktoriske prinsipp er grunnleggende, og etter Høyesteretts praksis skal det lite til før resultatet blir opphevelse, se for eksempel HR-2018-1494-U avsnitt 15. Det gjelder da i realiteten en presumsjon for at feilen har hatt betydning, jf. HR-2018-2127-U avsnitt 15.
(12)Prosesskrivet inneholder blant annet en argumentasjon for hvorfor As provokasjoner ikke etterkommes. Når A ikke fikk mulighet til å kommentere dette før lagmannsretten avgjorde anken, kan det ikke ses bort fra at den manglende muligheten har vært av betydning for utfallet.
(13)Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves.
(14)A har ikke nedlagt påstand om dekning av sakskostnader. Det følger av fast praksis at retten av eget tiltak plikter å legge til ankegebyret når sakskostnader er krevd, selv om gebyret ikke fremgår av sakskostnadsoppgaven, se blant annet HR-2011-1760-U. På den bakgrunn presumerer ankeutvalget at A her krever dekket ankegebyret for Høyesterett på 7 032 kroner. Det er ingen opplysninger som tilsier at han ikke krever dette. Beløpet tilkjennes, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd.
(15)Kjennelsen er enstemmig.