(1)Saken gjelder særskilt anke over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse i en deldom.
(2)De ankende parter saksøkte i 2018 Stena Drilling AS med krav om fastsettelsesdom for at selskapets overføring av en gitt virksomhet til en tredjepart utgjorde virksomhetsoverdragelse og med krav om erstatning etter oppsigelse i den forbindelse.
(3)Bergen tingrett frifant Stena Drilling AS i dom 4. mars 2019. Hver av partene ble dømt til å betale egne sakskostnader.
(4)De ankende parter anket dommen til Gulating lagmannsrett. I kjennelse 27. juni 2017 besluttet lagmannsretten – etter partenes enighet – å dele saken, slik at avgjørelsen av erstatningsutmålingen utsettes, jf. tvisteloven § 16-1.
(5)I dom 8. mai 2020 avviste lagmannsretten i domsslutningen punkt 1 de ankende parters krav om fastsettelsesdom. I domsslutningen punkt 2 vant de ankende parter frem med at de «har krav på skadebot frå Stena Drilling AS i medhald av arbeidsmiljølova § 16-4».
(6)Domsslutningen punkt 3 har denne ordlyden: «Sakskostnader vert ikkje tilkjent korkje for lagmannsrett eller tingrett.»
(7)Stena Drilling AS anket dommen til Høyesterett. Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning i dag i sak 20-96604SIV-HRET ble anken over dommen nektet fremmet.
(8)Ivor Herbert Matthew mfl. har særskilt anket sakskostnadsavgjørelsen til Høyesterett. I korte trekk anføres det at det foreligger feil ved anvendelsen av tvisteloven § 20‐2 og § 20‐3 og at begrunnelsen er utilstrekkelig. Også bevisbedømmelsen angripes. Det er nedlagt prinsipal påstand om at de ankende parter tilkjennes sakskostnader for tingretten og lagmannsretten og subsidiær påstand om at lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse oppheves.
(9)Stena Drilling AS har i korte trekk anført at det verken foreligger lovanvendelsesfeil, saksbehandlingsfeil eller feil ved bevisbedømmelsen. Det er nedlagt prinsipal påstand om at ankene nektes fremmet og subsidiær påstand om at ankene forkastes.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er en særskilt sakskostnadsanke, som etter tvisteloven § 20-9 tredje ledd første punktum behandles etter reglene for anke over kjennelser. Ankeutvalget kan etter andre punktum bare prøve lovanvendelsen og saksbehandlingen, samt bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen.
(11)Det fremgår at lagmannsretten i domsslutningen punkt 2 har avsagt en deldom og derfor foreløpig ikke avgjort endelig det erstatningskravet som de ankende parter har fremsatt. Konsekvensen er at erstatningsutmålingen skal behandles videre i lagmannsretten. I tvisteloven § 20-8 tredje ledd fremgår: «Dersom kostnadsavgjørelsen avhenger av utfallet av deler av saken som ikke er avgjort, utsettes denne til den senere avgjørelse.»
(12)Utgangspunktet er derfor at sakskostnadsavgjørelsen for erstatningskravets del skal utsettes til den senere avgjørelsen som avslutter behandlingen av dette kravet, jf. HR-2019-1929-A avsnitt 50 og HR-2020-257-A avsnitt 87. Begrunnelsen er at sakskostnadsansvaret ikke bør påvirkes av at enkelte spørsmål pådømmes særskilt.
(13)Vilkåret for å utsette kostnadsavgjørelsen er at den «avhenger» av det endelige utfallet av kravet. Høyesterett har derfor i de nevnte dommene ikke helt utelukket å avgjøre kostnadsspørsmålet i deldommen. Men da må det i tilfelle begrunnes nærmere hvorfor kostnadsavgjørelsen ikke «avhenger» av det endelige utfallet.
(14)Lagmannsretten avgjorde sakskostnadsspørsmålet i dommen og har i sin begrunnelse ikke vist til tvisteloven § 20-8. Lagmannsretten har derved heller ikke begrunnet nærmere hvorfor det var grunnlag for å avgjøre det sakskostnadsspørsmålet allerede i denne dommen. Dette er en saksbehandlingsfeil som må lede til at sakskostnadsavgjørelsen oppheves, jf. tvisteloven § 29-21 første ledd.
(15)I domsslutningen punkt 1 avviste lagmannsretten kravet om fastsettelsesdom. Dette skulle formelt vært gjort i form av en kjennelse, uten at feilen får betydning her, jf. tvisteloven § 19-1 fjerde ledd. Sakskostnadene for dette kravets del må under enhver omstendighet avgjøres ved lagmannsrettens nye behandling av sakskostnadsspørsmålet.
(16)De ankende parter har lagt ned påstand om sakskostnader for Høyesterett. I lys av det som fremgår ovenfor, utsettes avgjørelsen til den lagmannsrettsavgjørelsen som avgjør sakskostnadskravet, jf. tvisteloven § 20-8 tredje ledd og HR-2020-1237-U.
(17)Kjennelsen er enstemmig.