(1)Saken gjelder særskilt anke over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse.
(2)Den underliggende saken gjelder krav om sluttoppgjør og erstatning etter heving av entreprisekontrakt. Einar Sørensen Maskinentreprenør AS tok 28. mars 2018 ut søksmål med krav om at Tromsø kommune skulle dømmes til å betale 19 130 430 kroner. Tromsø kommune la i tilsvaret ned påstand om frifinnelse og innga samtidig motsøksmål med krav om erstatning etter rettens skjønn.
(3)I Nord-Troms tingretts dom 18. mars 2019 ble Tromsø kommune dømt til å betale 12 776 619 kroner til Einar Sørensen Maskinentreprenør AS med tillegg av forsinkelsesrenter. Kommunen ble også dømt til å betale 3 916 751 kroner til selskapet i sakskostnader og til å dekke kostnadene til fagkyndige meddommere.
(4)Tromsø kommune anket dommen, og Einar Sørensen Maskinentreprenør AS innga avledet anke.
(5)Hålogaland lagmannsrett avsa 2. mars 2020 dom med slik domsslutning: «1. Tromsø kommune dømmes til å betale Einar Sørensen Maskinentreprenør AS 9 069 503 kroner inkludert merverdiavgift med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 22.09.2016 for 2 552 497 kroner, fra 31.10.2016 for 245 432 kroner, fra 07.12.2016 for 253 613 kroner, fra 31.10.2017 for 721 875 kroner, fra 01.12.2017 for 4 423 264 kroner og fra 21.12.2017 for 872 822 kroner, alt til betaling skjer. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke for noen instans. 3. Einar Sørensen Maskinentreprenør AS bærer kostnadene til fagkyndige meddommere.»
(6)Lagmannsretten avsa 26. mai 2020 tilleggsdom, hvor Tromsø kommunes anke over tingrettens dom vedrørende motkravet forkastes.
(7)Tromsø kommune har anket dommen og tilleggsavgjørelsen. Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning i dag i sak nr. 20-69001SIV-HRET er kommunens anker ikke tillatt fremmet, jf. tvisteloven § 30-4.
(8)Einar Sørensen Maskinentreprenør AS har inngitt særskilt anke over lagmannsrettens sakskostandsavgjørelse i dommen 2. mars 2020. Anken gjelder bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen og saksbehandlingen. I korte trekk er det gjort gjeldende at det foreligger tungtveiende grunner for å tilkjenne sakskostnader etter tvisteloven § 20-3. Ingen av de momentene som fremgår av § 20-2 er vurdert. Lagmannsretten har blant annet ikke lagt vekt på at selskapet før tingrettens behandling fremsatte et forlikstilbud.
(9)Einar Sørensen Maskinentreprenør AS har lagt ned slik påstand: «Prinsipalt: 1. I lagmannsrettens dom, slutningen punkt 2, gjøres den endring at Tromsø kommune dømmes til å betale Einar Sørensen Maskinentreprenør AS sakskostnader for tingrett og lagmannsrett med kr 7 407 228,- med tillegg av lovens forsinkelsesrente. 2. I lagmannsrettens dom, slutningen punkt 3, gjøres den endring at Tromsø kommune bærer kostnadene til fagkyndige meddommere. Subsidiært: 3. Lagmannsrettens dom, slutningen punkt 2 og 3, oppheves. I begge tilfeller: 4. Tromsø kommune dømmes til å betale Einar Sørensen Maskinentreprenør AS sakskostnader for Høyesterett, med tillegg av lovens forsinkelsesrente.»
(10)Tromsø kommune har inngitt tilsvar og har prinsipalt sluttet seg til at lagmannsretten skulle behandlet betydningen av det fremsatte forlikstilbudet. Det er lagt ned slik påstand «Prinsipalt: 1. Lagmannsrettens dom, slutningen punkt 2 og 3 oppheves. 2. Einar Sørensen Maskinentreprenør AS dømmes til å betale Tromsø kommunes sakskostnader for Høyesterett. Subsidiært: 1. Anken forkastes. 2. Einar Sørensen Maskinentreprenør AS dømmes til å betale Tromsø kommunes sakskostnader for Høyesterett.»
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ankeutvalget bare kan prøve lovanvendelsen og saksbehandlingen, samt bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd.
(12)Lagmannsretten kom til at ingen av partene hadde vunnet saken, slik at sakskostnadene skulle avgjøres etter tvisteloven § 20-3. I slike tilfeller er terskelen for å bli tilkjent sakskostnader relativt høy, jf. blant annet Rt-2010-623 avsnitt 24 med henvisning til lovens forarbeider.
(13)Som ledd i vurderingen av om det helt eller delvis skal tilkjennes sakskostnader etter tvisteloven § 20-3, skal det etter bestemmelsens andre punktum blant annet legges vekt på «momentene i § 20-2 tredje ledd annet punktum». Etter den bestemmelsen skal det etter bokstav b legges vekt på «om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud».
(14)Før saken ble behandlet i tingretten, fremsatte Einar Sørensen Maskinentreprenør AS et forlikstilbud om at kommunen skulle betale 4,5 millioner kroner som endelig oppgjør av saken. Partene er enige om at forlikstilbudet ble dokumentert for lagmannsretten. I lagmannsretten ble Tromsø kommune dømt til å betale vel 9 millioner kroner. Tromsø kommune ville således kommet vesentlig bedre ut dersom den hadde akseptert forlikstilbudet. Lagmannsrettens begrunnelse av sakskostnadsspørsmålet er da mangelfull når forlikstilbudet ikke er nærmere drøftet, jf. HR-2018-267-U avsnitt 29 med videre henvisninger.
(15)Etter ankeutvalgets syn er det «nærliggende at feilen kan ha hatt betydning» for avgjørelsen, jf. tvisteloven § 30-3 første ledd, sammenholdt med § 29-21 første ledd. Lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse, herunder spørsmålet om dekning av utgifter til fagkyndige meddommere, må derfor oppheves.
(16)Einar Sørensen Maskinentreprenør AS har lagt ned påstand om tilkjenning av sakskostnader for Høyesterett på 87 962 kroner eksklusive merverdiavgift. Tromsø kommune har imidlertid i tilsvaret sluttet seg til kravet om opphevelse og grunnlaget for det. Kommunen kan dermed ikke sies å ha tapt saken, jf. HR-2016-1599-U avsnitt 26. Sakskostnader tilkjennes derfor ikke.