(1)Anken gjelder lagmannsrettens beslutning om samtykke til å fremme en anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi, jf. tvisteloven § 29-13 første ledd.
(2)Den underliggende saken knytter seg til spørsmål om ansvar for mulig misbruk av BankID etter opptak av forbrukslån og kredittkort. Santander Consumer Bank AS, DNB Bank ASA, EnterCard filial av EnterCard Group AB, Komplett Bank ASA, Easybank ASA og Gjensidige Bank ASA (nå Nordea Direct Bank ASA) har krevd at A erstatter bankenes tap som følge av de ulike kredittengasjementene. Tvistene ble forent til felles behandling i tingretten.
(3)Ved Kongsberg og Eiker tingretts dom 17. februar 2020 ble A frifunnet i de seks sakene.
(4)Tre finansinstitusjoner, EnterCard filial av EnterCard Group AB, EasyBank ASA og Nordea Direct Bank ASA, har hver for seg anket dommen til lagmannsretten.
(5)EnterCard filial av EnterCard Group AB gjorde i anken til lagmannsretten gjeldende at saken er behandlet i tingretten under allmennprosess, og at tvisten for lagmannsretten gjelder hovedkravet på 73 529 kroner med tillegg av forsinkelsesrenter, samt sakskostnader. Selskapet anførte at saken derfor ikke skulle vurderes etter tvisteloven § 29-13 første ledd om samtykke til ankebehandling. Subsidiært ble det anført at det forelå tilstrekkelig grunner som uansett tilsa at samtykke ble gitt etter samme bestemmelse.
(6)I tilsvaret gjorde A gjeldende at kravet fra EnterCard var på 87 111 kroner, og at lagmannsretten ikke skulle samtykke til at anken fremmes da ankegjenstandens verdi er under 125 000 kroner, jf. tvisteloven § 29-13 første ledd. Det ble også vist til at det ikke forelå andre forhold som tilsa at vilkårene for å fremme anken var oppfylt.
(7)Borgarting lagmannsrett ved forberedende dommer traff 22. april 2020 følgende beslutning, inntatt i berammingsbrevet til partene: "Lagmannsretten har besluttet at ovennevnte ankesaker skal forenes til felles behandling etter tvisteloven § 15-6. Det er også gitt samtykke til anken fra EnterCard Norge uten hensyn til tvistegjenstandens verdi, jf. tvisteloven § 29-13 første ledd."
(8)A begjærte omgjøring av beslutningen, subsidiært anke til Høyesterett. I anken til Høyesterett er det anført at det forelå særlige grunner som tilsa at lagmannsretten skulle begrunnet sin beslutning, jf. tvisteloven § 29-13 femte ledd. Beslutningen fremstår som uforståelig når lagmannsretten ikke fremmet As anke i 2019 i en tilsvarende sak mot Bank Norwegian.
(9)Borgarting lagmannsrett ved saksforberedende dommer traff 7. mai 2020 beslutning med slik slutning: "Begjæring om omgjøring av Borgarting lagmannsretts beslutning 22. februar 2020 om å gi samtykke til anke, tas ikke til følge."
(10)EnterCard Norge, filial av EnterCard Group AB har anført at det ikke foreligger særlige grunner som medfører at beslutningen skulle vært begrunnet. Under enhver omstendighet er en eventuell feil uten betydning, jf. tvisteloven § 29-21 første ledd, jf. § 30-3 første ledd. Anken kan derfor nektes fremmet etter tvisteloven § 30-5.
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder lagmannsrettens beslutning om å tillate en anke fremmet etter tvisteloven § 29-13 første ledd, og ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å vurdere lagmannsrettens saksbehandling, jf. tvisteloven § 29-13 femte ledd.
(12)Etter tvisteloven § 29-13 første ledd kan en anke over dom i en sak om formuesverdier ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke hvis ankegjenstandens verdi er mindre enn kroner 125 000. Ved vurderingen av om samtykke skal gis, skal det blant annet tas hensyn til "sakens karakter, de behov partene har for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelse som er anket, eller ved behandlingen av saken".
(13)Avgjørelsen om å tillate anken fremmet treffes ved beslutning. I denne saken er det gjort i berammingsbrevet fra forberedende dommer.
(14)Det følger imidlertid av tvisteloven § 19-2 tredje ledd bokstav a) at forberedende dommer i ankesaker ikke kan treffe avgjørelse om å fremme anken der det er tvist om dette. Etter bestemmelsens bokstav d) kan forberedende dommer heller ikke alene "samtykke til eller nekte anke".
(15)Ankeutvalget bemerker at det i Rt-2012-446-U avsnitt 11 ble lagt til grunn at en beslutning om å gi samtykke til ankebehandling etter tvisteloven § 29-13 første ledd må treffes av tre dommere, jf. tvisteloven § 19-2 tredje ledd bokstav d. I senere praksis har imidlertid § 19-2 tredje ledd bokstav a dannet grunnlag for opphevelse der kun en dommer har avgjort spørsmålet om å fremme saken til tross for tvist om dette. I denne saken var det tvist om vilkårene for å gi samtykke til å fremme anken etter tvisteloven § 29-13 første ledd var oppfylt. Tvisten knyttet seg både til ankegjenstandens verdi, herunder betydningen av renter og sakskostnader, samt om det forelå tilstrekkelig grunner til å tillate anken fremmet etter momentene i § 29-13 første ledd andre punktum. På denne bakgrunn skulle avgjørelsen vært truffet av tre dommere. Det foreligger derfor en saksbehandlingsfeil når forberedende dommer alene har besluttet å fremme anken.
(16)En slik feil skal i utgangspunktet tillegges betydning uansett om feilen anses å ha hatt virkning for resultatet, jf. tvisteloven § 29-21 andre ledd bokstav b og HR-2018-895-U avsnitt 14. Den ankende part har ikke gjort gjeldende feilen som ankegrunn. Det følger imidlertid av tvisteloven § 29-20 andre ledd at feil av denne karakter "kan" tillegges vekt utenom anken, jf. Rt-2009-953 avsnitt 14, Rt-2012-446 avsnitt 13 og HR-2018-895-U avsnitt 15. Slik saken ligger an, kan det etter ankeutvalgets syn vanskelig sees bort fra at feilen kan ha hatt betydning for utfallet i saken.
(17)Lagmannsrettens beslutning må etter dette oppheves.
(18)Ankeutvalget opphever avgjørelsen til lagmannsretten av eget tiltak på grunnlag av saksbehandlingsfeil som ikke er anført. Det tilkjennes derfor ikke sakskostnader, jf. Schei mfl., Tvisteloven Kommentarutgave (2. utg.) side 702-703 og HR-2018-895-U avsnitt 17.
(19)Kjennelsen er enstemmig.