(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte anke fremmet, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(2)Øvre Romerike tingrett avsa 1. april 2020 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.2001, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 5, jf. skiltforskriften § 8 skiltnummer 362 ‘Fartsgrense’ til 20 – tjue – dager fengsel. 2. A dømmes til tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn i Norge for en periode på 19 – nitten – måneder, fratrukket tiden for allerede utholdt beslag. For gjenerverv av føreretten må det avlegges full ny førerprøve.»
(3)Saken ble behandlet som tilståelsesdom, jf. straffeprosessloven § 248.
(4)A anket tingrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Anken gjaldt tingrettens saksbehandling og straffutmåling. Som saksbehandlingsfeil ble det gjort gjeldende at vilkårene for tilståelsesdom ikke var oppfylt.
(5)Politiadvokaten ved Øst politidistrikt oversendte ved påtegning 25. april 2020 anken til Oslo statsadvokatembeter. I påtegningen het det at anken «tiltres». Den 30. april 2020 fikk forsvareren opplysning fra Øst politidistrikt om at politiet tiltrådte anken.
(6)Oslo statsadvokatembeter oversendte ved påtegning 4. mai 2020 anken til Eidsivating lagmannsrett. Statsadvokaten opplyste at man var uenig i politiadvokatens begrunnelse for og konklusjon om at anken tiltres, og foreslo at anken ble nektet fremmet.
(7)Ved Eidsivating lagmannsretts beslutning 6. mai 2020 ble anken nektet fremmet, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(8)A har anket lagmannsrettens beslutning til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Det er blant annet anført at siktedes forsvarer ikke fikk anledning til å kommentere statsadvokatens påtegning. Dette er et klart brudd på det kontradiktoriske prinsipp, og lagmannsrettens beslutning må oppheves.
(9)Påtalemyndigheten har anført at statsadvokatens påtegning 4. mai 2020 ble sendt til forsvarer sammen med politiadvokatens påtegning 25. april 2020.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling, som ankeutvalget kan prøve, jf. straffeprosessloven § 321 femte ledd.
(11)Kravene til kontradiksjon og likebehandling innebærer at partene i tillegg til å få seg forelagt de faktiske opplysninger som påberopes, må få anledning til å uttale seg om hverandres faktiske og rettslige argumentasjon. Dette innebærer at retten også må sørge for at motparten er gitt anledning til å kommentere en uttalelse som inneholder slik argumentasjon, se blant annet Rt-2015-619 avsnitt 13.
(12)I dette tilfellet avsa lagmannsretten sin beslutning bare to dager etter at statsadvokaten hadde gitt sin påtegning. Påtegningen innebar et annet syn på anken enn det politiadvokaten tidligere hadde gitt uttrykk for. I denne situasjonen måtte forsvareren gis anledning til å uttale seg.
(13)Forsvareren har opplyst at han først mottok statsadvokatens påtegning 6. mai 2020, som var samme dag som lagmannsrettens beslutning ble avsagt. Det er uansett på det rene at forsvareren i dette tilfellet ikke hadde noen reell mulighet til å uttale seg før lagmannsrettens beslutning forelå. Det foreligger dermed et brudd på kontradiksjons- og likebehandlingsprinsippet.
(14)Det stilles små krav til sannsynligheten for at brudd på kontradiksjons- og likebehandlingsprinsippet kan ha virket inn på avgjørelsens innhold, se blant annet Rt-2015-619 avsnitt 14.
(15)Ankeutvalget finner at lagmannsrettens beslutning må oppheves, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd, jf. § 343 første ledd.
(16)Kjennelsen er enstemmig.