(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens fellende dom for overtredelse av straffeloven (2005) § 232 første ledd, jf. § 231 første ledd.
(2)Ved tiltalebeslutning 10. januar 2019 utferdiget av Statsadvokatene i Hordaland og Sogn og Fjordane ble A tiltalt for overtredelse av: «I Straffeloven (2005) § 232 første ledd, jf. § 231 første ledd for ulovlig å ha ervervet, oppbevart, eller overdratt narkotika. Overtredelsen er grov fordi det særlig legges vekt på a)hva slags stoff den gjelder, b)mengden, c)overtredelsens karakter Grunnlag: a) I tiden forut for 25. juni 2018 i Bergen/Bergensområde, har han solgt amfetamin/ metamfetamin for minst kr 107.000. b) Mandag 25. juni 2018 ca kl 20.30 på bopel i ---- gate 0 i Bergen oppbevarte han i en bod på adressen til sammen 464 gram amfetamin og 1576 gram metamfetamin.»
(3)Bergen tingrett avsa 1. juli 2019 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1976, dømmes for overtredelse av straffeloven (2005) § 232 første ledd jf. § 231 første ledd til fengsel i 3 – tre – år og 9 – ni – måneder. Varetekt kommer til fradrag med 381 – trehundreogåttien – dager. 2. I medhold av straffeloven § 67 inndras 107 000 – etthundreogsyvtusen – kroner. 3. I medhold av straffeloven § 69 inndras en Nokia mobiltelefon.»
(4)A anket tingrettens dom for så vidt gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og inndragningen. Gulating lagmannsrett besluttet 11. september 2019 å henvise anken til ankeforhandling.
(5)Gulating lagmannsrett avsa 17. januar 2020 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1976, dømmes for to overtredelser av straffeloven (2005) § 232 første ledd, jf. § 231 første ledd til fengsel i 4 – fire – år. Varetekt kommer til fradrag med 581 – femhundreogåttien – dager. 2. I medhold av straffeloven (2005) § 67 inndras 107 000 – etthundreogsyvtusen – kroner. 3. I medhold av straffeloven (2005) § 69 inndras en Nokia mobiltelefon.»
(6)A har anket til Høyesterett. Dommen ble forkynt for ham 21. januar 2020, og ankeerklæringen ble inngitt 3. februar 2020. Det fremgår der at han anker over straffutmålingen. Den 18. mars 2020 innga tiltaltes offentlig oppnevnte forsvarer støtteskriv. Der anføres det at straffen er for streng fordi det ikke finnes skjerpende omstendigheter som tilsier høyere straff enn 3 år og 9 måneder. Det er feil i lagmannsrettens varetektsfradrag – tiltalte har sittet på isolasjon i 88 dager og skal derfor tilkjennes 44 dager mer i varetektsfradrag.
(7)Tiltalte har i tillegg engasjert ytterligere en forsvarer privat, advokat Bjørn Philipson. Han innga støtteskriv 2. mars 2020 hvor det fremgår at det også ankes over saksbehandlingen og lovanvendelsen. Det er anført en rekke saksbehandlingsfeil, herunder brudd på uskyldspresumsjonen, mangelfulle domsgrunner, mangelfull etterforskning og manglende adgang til å føre bevis. Når det gjelder lovanvendelsen, anføres det at lagmannsretten har lagt til grunn et uriktig beviskrav.
(8)Påtalemyndigheten har tatt til motmæle, og anfører at straffutmålingsanken ikke oppfyller vilkårene til ankefremme i straffeprosessloven § 323. Anken over saksbehandlingen og lovanvendelsen må avvises som for sent fremsatt. Når det gjelder varetektsfradraget, må lagmannsrettens dom oppheves fordi det ikke kan utelukkes at tiltalte har fått tilkjent for lite varetektsfradrag.
(9)Høyesteretts ankeutvalg har full kompetanse når det gjelder spørsmålet om deler av anken skal avvises.
(10)Den opprinnelige anken og den offentlig oppnevnte forsvarers støtteskriv gjaldt bare straffutmålingen. Den privat engasjerte forsvarer, advokat Philipson, har imidlertid i støtteskrivet 2. mars 2020 – etter at ankefristen utløp – utvidet anken til også å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovanvendelse. Fremsettelse av en ny ankegrunn regnes som en ny anke i relasjon til ankefristen, jf. HR-2010-356-U med videre henvisning til Rt-2009-458. Dersom et støtteskriv inneholder nye ankegrunner og kommer inn etter at ankefristen har utløpt – slik tilfellet er i vår sak – må de nye ankegrunnene avvises med mindre «oversittelsen ikke bør legges den ankende til last», jf. straffeprosessloven § 318 første ledd bokstav a.
(11)Etter utvalgets syn er det ikke grunnlag for å konstatere at oversittelsen ikke bør legges A til last. Hvis han mente at det var grunnlag for å anke over saksbehandlingen og lovanvendelsen, burde han i samråd med sin offentlige forsvarer ha fremsatt slik anke innen fristens utløp. I støtteskrivet fra advokat Philipson er det ikke fremsatt noen begrunnelse for hvorfor dette ikke ble gjort.
(12)Anken over saksbehandlingen og lovanvendelsen må etter dette avvises.
(13)Når det gjelder anken over straffutmålingen for så vidt gjelder varetektsfradraget, er det ut fra sakens opplysninger mye som tyder på at A har vært ufrivillig isolert under varetektsperioden, og at han derfor har krav på ytterligere fradrag, jf. HR-2019-2048-A. Spørsmål om ekstra fradrag ble ikke reist under ankeforhandlingene, og det var ingen bevisførsel omkring dette. Om det skal gjøres ytterligere fradrag og eventuelt for hvor mange dager, vil bero på de nærmere omstendigheter rundt varetekten av A. Saken er ikke opplyst på en slik måte at Høyesterett har grunnlag for å treffe en realitetsavgjørelse.
(14)Lagmannsrettens dom for så vidt gjelder varetektsfradraget må derfor oppheves.
(15)Når det gjelder anken over straffutmålingen for øvrig, finner utvalget enstemmig at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre grunner tilsier at anken blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd annet punktum.