(1)Saken gjelder samtykke til fremleggelse av nye bevis, jf. tvisteloven § 30-7.
(2)Høyesteretts ankeutvalg har tillatt fremmet anke i sak nr. 19-131274SIV-HRET, sak nr.19-135171SIV-HRET, sak nr. 19-140764SIV-HRET og sak nr. 19-142877SIV-HRET. De to siste sakene er forent, slik at det nå er tre saker til behandling i Høyesterett. Sakene gjelder barnevern og skal behandles i sammenheng i storkammer. Storkammerbehandlingen begynner 4. februar 2020. sak nr. 19-135171SIV-HRET
(3)Staten ved Justis- og beredskapsdepartementet opptrer i sakene i medhold av tvisteloven § 30-13. I prosesskriv 12. januar 2020 har staten fremlagt nye dokumenter i saken, som bilag 1-5 til prosesskrivet. For bilagene 1, 4 og 5 har staten anført at samtykke etter tvisteloven § 30-7 ikke er påkrevd. Når det gjelder bilagene 2 og 3 er det anmodet om ankeutvalgets samtykke til fremleggelse av nye bevis, jf. tvisteloven § 30-7. Bilag 2 inneholder to av statens innlegg for storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i saken Strand Lobben med flere mot Norge (Appl. no. 37283/13). Bilag 3 inneholder tre prosesskriv fra staten i sakene Abdi Ibrahim mot Norge (Appl. no. 15379/16), A.S. mot Norge (Appl. no. 60371/15) og K.O. og V. M. mot Norge (Appl. no. 64808/16).
(4)De ankende parter i sak 19-131274SIV-HRET har i prosesskriv 15. januar 2020 gitt uttrykk for at de motsetter seg fremleggelsen av bilag 2 og 3.
(5)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at når det er gitt samtykke til fremme av anken etter tvisteloven § 30-4, kan nye bevis bare gjøres gjeldende når «særlige grunner taler for det», jf. § 30-7 første ledd. Bestemmelsen anvendes analogisk når en anke over beslutning er overført til behandling i Høyesterett etter domstolloven § 5, jf. HR-2014-1687-U. Praksis er liberal når det gjelder samtykke til fremleggelse av nye bevis, og det sentrale er hvorvidt det nye beviset vil føre til en endring av sakens karakter eller vidløftiggjøre saken, jf. blant annet HR-2011-1782-U.
(6)Bilag 1 er en nyhetsartikkel 2. januar 2020 fra rett24.no, med tittelen «Etter Jaglands reformer: Slik blir EMD-dommer til i dag». Ankeutvalget er enig i statens anførsel om at det ikke er krav om samtykke etter tvisteloven § 30-7 for bilag 1. Bestemmelsen i § 30-7 gjelder ikke for bevis som har oppstått etter tidspunktet da ankeutvalget tillot anke til Høyesterett fremmet, jf. HR-2019-1813-U, avsnitt 5, med videre henvisninger. Heller ikke når det gjelder bilag 4 og 5, som bare gir en oversikt over seksjonssammensetningen i EMD på ulike tidspunkter, kan ankeutvalget se at det er påkrevd med utvalgets samtykke etter bestemmelsen. Dokumentene gjelder «vitterlige kjensgjerninger» som retten uansett vil kunne se hen til, jf. tvisteloven § 21-2 tredje ledd.
(7)Bilag 2 består av statens to siste skriftlige innlegg for storkammeret i EMD i Strand Lobben med flere mot Norge, mens bilag 3 består av prosesskriv som etter anmodning fra EMD ble lagt frem i sakene Abdi Ibrahim mot Norge, A.S. mot Norge og K.O. og V. M. mot Norge. Staten har vist til at dokumentene blant annet skal belyse argumentasjon som staten ikke vant fram med under behandlingen av sakene i EMD.
(8)Ankeutvalget viser til at materialet i disse bilagene er svært omfattende. Materialet gjelder statens anførsler om både faktum og juss i andre saker enn de som her skal avgjøres. De aktuelle sakene har vært behandlet av EMD, og det foreligger avgjørelser derfra. De forutgående prosesskrivene er dermed av mindre interesse. Det omfangsrike materialet fremlegges nær ankeforhandlingen. Staten står dessuten fritt til å fremføre argumentasjonen i sin prosedyre. Ankeutvalget finner på denne bakgrunn at vilkåret i § 30-7 om «særlige grunner» ikke er oppfylt. Det gis derfor ikke samtykke til fremleggelse av dokumentene i bilag 2 og 3.
(9)Avgjørelsen er enstemmig. sak nr. 19-135171SIV-HRET