(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om delvis ankenektelse etter straffeprosessloven § 321 andre ledd første setning.
(2)Ved Stavanger tingretts dom 7. februar 2019 ble A, født 00.00.1974, dømt til gjeninnsetting i forvaring, jf. straffeloven § 46, for overtredelse av straffeloven § 271 første ledd, § 263 og legemiddelloven § 31 andre ledd, jf. § 24a første ledd.
(3)A anket blant annet over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder overtredelsene av straffeloven § 271 første ledd og § 263. Ved Gulating lagmannsretts beslutning 14. mars 2019 ble anken over bevisbedømmelsen nektet fremmet, og anken for øvrig ble henvist til ankeforhandling, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(4)A har anket lagmannsrettens beslutning. Anken gjelder saksbehandlingen. Det er anført at lagmannsrettens begrunnelse ikke viser at det har funnet sted en reell overprøving av tingrettens dom på bakgrunn av det som er anført i anken.
(5)Påtalemyndigheten har anført at lagmannsretten har gitt en tilstrekkelig begrunnelse for ankenektelsen.
(6)Høyesteretts ankeutvalg har kompetanse til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd.
(7)Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling, nemlig om lagmannsrettens begrunnelse for å nekte anken fremmet er tilstrekkelig. Denne kan ankeutvalget prøve.
(8)Lagmannsretten kan nekte å fremme domfeltes anke over straffutmålingen dersom retten finner det klart at anken ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 321 annet ledd. Beslutningen skal være begrunnet, jf. straffeprosessloven § 321 femte ledd tredje punktum. Begrunnelsen må vise at lagmannsretten har foretatt en reell overprøving av tingrettens dom på bakgrunn av det som er anført i anken, se blant annet HR-2019-641-U avsnitt 8. Det må fremgå at de feil som er påberopt ved tingrettens avgjørelse er oppfattet, og hvorfor det er klart at anken ikke vil føre frem, jf. Rt-2012-1209 avsnitt 7. Vanligvis kan begrunnelsen være kortfattet. Kravet til begrunnelse vil variere ut fra karakteren av den enkelte sak, tingrettens domsgrunner og hva som anføres i anken, men det kreves ikke at samtlige detaljer i anken er kommentert, jf. Rt-2011-691 avsnitt 15 og Rt-2010-909 avsnitt 17. Det er ikke tilstrekkelig å bare oppgi ankegrunnene og lovens vilkår for å nekte en anke fremmet, jf. Rt-2013-758 avsnitt 14.
(9)Lagmannsrettens begrunnelse i den foreliggende saken består av sitat fra støtteskrivet fra forsvarer til lagmannsretten som nærmest i sin helhet er kopiert inn i beslutningen. Deretter sitertes påtalemyndighetens påtegning, tiltalebeslutningen og store deler av tingrettens dom. Lagmannsrettens gir deretter følgende vurdering av anken over bevisvurderingen: "Lagmannsretten finner at tingretten har foretatt en adekvat bevisvurdering. Selv om det kan være nyanseforskjeller i forklaringer avgitt av de impliserte på forskjellige tidspunkt, er det anførte om dette ikke av en slik art at det kan rokke ved tingrettens vurderinger. På denne bakgrunn finner lagmannsretten det klart at bevisanken ikke vil kunne føre frem, og anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet nektes derfor fremmet under henvisning til straffeprosessloven § 321 annet ledd."
(10)Dette viser at forsvarers anførsel om at særlig den ene fornærmede har gitt inkonsistente forklaringer, er oppfattet. Det ble imidlertid også fremsatt andre anførsler fra forsvarer, som ikke er kommentert. Når anførslene heller ikke er sammenfattet av lagmannsretten, men utelukkende kopiert inn fra støtteskrivet, viser ikke begrunnelsen at anførslene er oppfattet, og derved heller ikke at det er foretatt en reell vurdering av dem. Begrunnelsen for ankenektelsen oppfyller da ikke begrunnelseskravet slik det er beskrevet ovenfor, og beslutningen må oppheves på dette punktet.
(11)Kjennelsen er enstemmig.