(1)På bakgrunn av en utleveringsbegjæring fra Polen avsa Oslo tingrett 7. februar 2019 kjennelse med slik slutning: «Vilkårene for å utlevere A, født 6. januar 1991, til Polen er til stede.»
(2)A anket til lagmannsretten, som i kjennelse 1. mars 2019 forkastet anken.
(3)A har påanket kjennelsen. Han anfører at det er begått saksbehandlingsfeil ved at lagmannsretten ikke har vurdert vilkårene for utlevering for alle de tre dommene som lå til grunn for utleveringsbegjæringen. Det gjøres også gjeldende at lagmannsretten har tolket utleveringsloven § 7 feil, idet den ikke har lagt vekt på utviklingen i det polske rettssystemet og at grunnleggende svakheter der er til hinder for utlevering.
(4)Høyesteretts ankeutvalg kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd.
(5)Hva gjelder anken over saksbehandlingen, bemerker ankeutvalget at lagmannsretten fant at samtlige vilkår for utlevering var til stede for to av dommene avsagt i Polen, men ikke anså det nødvendig å ta stilling til om det også gjaldt den tredje dommen, hvor omgjøring fra betinget til ubetinget fengsel hadde skjedd etter utløpet av prøvetiden på fem år. Spørsmålet om omgjøringen hadde skjedd for sent, var noe A måtte ta opp med polske myndigheter.
(6)Ankeutvalget finner det klart at lagmannsrettens begrunnelse er tilstrekkelig. Det vil være opp til departementet å avgjøre hvilke vilkår som eventuelt skal settes for utleveringen, jf. utleveringsloven § 12 annet ledd.
(7)Heller ikke As anke over lovanvendelsen fører frem. Etter utleveringsloven § 7 kan utlevering ikke skje dersom den vil komme i strid med grunnleggende humanitære hensyn. Om dette uttalte lagmannsretten: «Selv om det på generell basis kan være grunn til bekymring over rettsutviklingen i Polen, er lagmannsretten enig med tingretten i at det i dette tilfelle ikke er grunn til å tro at A risikerer å få sine grunnleggende rettigheter krenket eller at det foreligger en risiko for krenkelse av retten til rettferdig rettergang som kan hindre utlevering.»
(8)Etter ankeutvalgets syn er dette ikke uttrykk for noen uriktig lovtolkning. Det må foretas en konkret vurdering av forholdene i den enkelte sak. Samtidig har det formodningen for seg at Polen yter rettferdig rettergang i saker av denne art.
(9)Anken må derfor forkastes.
(10)Avgjørelsen er enstemmig.