(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte en anke fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd første punktum.
(2)Stavanger tingrett avsa 23. november 2018 dom med slik slutning vedrørende straffekravet for ankende parts del: «1. A, f. 00.00.1969 dømmes for overtredelse av: - straffeloven (2005) § 379, jf. § 378 sammenholdt med straffeloven (2005) § 79 bokstav b og g, § 82 første og annet ledd til fengsel i 120 – etthundreogtyve - dager samt til å betale en bot stor kroner 10 000 –titusen- subsidiært 15 dager fengsel. 2. A, f. 00.00.1969 dømmes til tap av retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder å være daglig leder eller inneha ledene stilling i noe selskap og retten til å sitte i noe selskapsstyre på ubestemt tid, jf. straffeloven (2005) § 56, jf § 58.»
(3)A anket over straffutmålingen. Ved Gulating lagmannsretts beslutning 14. februar 2019 ble anken nektet fremmet. Lagmannsretten fant det klart at anken ikke ville føre fram, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd første punktum.
(4)A krevde omgjøring av lagmannsrettens beslutning og anket subsidiært til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. Det er anført at lagmannsretten i for liten grad har drøftet As anførsler om tingrettens lovanvendelse under straffutmålingen.
(5)Påtalemyndigheten har sluttet seg til lagmannsrettens beslutning.
(6)Gulating lagmannsrett besluttet 12. mars 2019 ikke å omgjøre ankenektelsen, uten nærmere begrunnelse.
(7)Høyesteretts ankeutvalg har kompetanse til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd.
(8)Lagmannsretten kan nekte å fremme domfeltes anke over straffutmålingen dersom retten finner det klart at anken ikke vil føre fram, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd. Beslutningen skal være begrunnet, jf. § 321 femte ledd tredje setning. Begrunnelsen må vise at lagmannsretten har foretatt en reell overprøving av tingrettens dom på bakgrunn av det som er anført i anken, jf. Rt-2008-1764 avsnitt 104–109. Kravet til begrunnelse vil variere ut fra karakteren av den enkelte sak, tingrettens domsgrunner og hva som anføres i anken, jf. blant annet Rt-2012-652 avsnitt 8 med videre henvisninger.
(9)Lagmannsrettens beslutning i saken her innledes med at lagmannsretten gjengir ordrett så å si hele ankeerklæringen over en side. Gjengivelsen er ikke markert med anførselstegn.
(10)Lagmannsrettens egen begrunnelse for ankenektelsen innledes slik: «Av tingrettens dom fremgår følgende om de straffbare forholdene:»
(11)Deretter følger om lag fire sider med ordrett sitat fra tingrettens dom. Dette omfatter alt tingretten skriver om skyldspørsmålet. Gjengivelsen er ikke markert med sitattegn.
(12)Lagmannsretten går så over til å vurdere straffutmålingen. Gjengivelsen innledes med følgende setning: «Av tingrettens dom fremgår følgende om tingrettens straffutmåling:»
(13)Lagmannsretten har her tatt inn de to sidene i tingrettens dom som gjelder straffutmålingen. Også dette er gjengitt ordrett, men uten at det er markert med anførselstegn.
(14)Lagmannsretten går så over til å vurdere straffutmålingen. Vurderingen innledes med at lagmannsretten på nytt gjengir to hele avsnitt og deler av to andre avsnitt fra tingrettens dom.
(15)Lagmannsretten gir deretter følgende vurdering av anken over straffutmålingen: «Under disse forhold finner lagmannsretten at tingretten ved sin straffutmåling har foretatt en adekvat avveining av de forholdene som gjør seg gjeldende i saken. Lagmannsretten finner å kunne tiltre tingrettens samlede vurdering av de relevante straffutmålingselementene. I denne situasjonen finner lagmannsretten ikke at det er et åpenbart misforhold mellom de straffbare handlingene og straffen; jf. straffeprosessloven § 344. På denne bakgrunn finner lagmannsretten det klart at anken over straffutmålingen ikke vil føre frem, og anken nektes derfor fremmet under henvisning til straffeprosessloven § 321 annet ledd.»
(16)Den avsluttende vurderingen fra lagmannsrettens side er altså helt standardpreget og generell og kunne vært brukt om enhver straffesak. Det er ingen reell vurdering av anførslene i anken, som blant annet gjaldt betydningen for straffutmålingen av at domfelte ikke fikk prøveløslatelse fra soning av et tidligere forhold på grunn av forholdene i den nye saken.
(17)Ankeutvalget kan ikke se at beslutningen oppfyller begrunnelseskravet etter straffeprosessloven, jf. blant annet Rt-2011-1537 avsnitt 10 med henvisning til tidligere praksis. Beslutningen må da oppheves.
(18)Kjennelsen er enstemmig.