(1)Saken gjelder lagmannsrettens saksbehandling av anke over kjennelse om fortsatt varetektsfengsling.
(2)A, født 00.00.1990, er siktet for overtredelse av straffeloven 2005 § 274 første ledd, jf. § 273 og § 271 første ledd. Han ble første gang varetektsfengslet på grunn av denne siktelsen 17. januar 2019. Han er senere holdt varetektsfengslet.
(3)Sarpsborg tingrett avsa 14. mars 2019 kjennelse med slik slutning: «A, født 00.00.1990, kan fortsatt holdes i varetektsfengsel inntil noe annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 9. mai 2019.»
(4)Fengslingsperioden ble her forlenget med åtte uker.
(5)Siktede anket avgjørelsen 14. mars 2019 til Borgarting lagmannsrett. Siktedes forsvarer innga støtteskriv 21. mars 2019. Det ble prinsipalt anført at vilkårene for fengsling ikke var oppfylt, subsidiært at fengslingsperioden ble redusert til fire uker.
(6)Støtteskrivet ble oversendt til politiadvokat Jan-Thomas Lundes e-post torsdag 21. mars 2019 klokken 08:58. Politiadvokat Lunde var da i hovedforhandling og registrerte derfor ikke e-posten. Borgarting lagmannsrett ba om påtalemyndighetens kommentar til anken i e-post 09:11. I denne e-posten ble politiadvokat Hege Finsveen, som møtte i fengslingen i Sarpsborg tingrett, satt i kopi.
(7)Politiadvokat Finsveen utferdiget påtegning, uten å være kjent med at forsvarer hadde inngitt støtteskriv. Lagmannsretten ba per telefon om politiadvokat Finsveens merknader til støtteskrivet og ble da gjort oppmerksom på at politiadvokat Finsveen ikke var kjent med at det var inngitt støtteskriv. Støtteskrivet ble oversendt politiadvokat Finsveen klokken 12:51, med frist for merknader til klokken 13:30.
(8)Klokken 13:06 tok politiadvokat Lunde kontakt med saksbehandler i lagmannsretten og ba om fristutsettelse da han var i retten og politiadvokat Finsveen trengte tid til å sette seg inn i saken. Saksbehandleren ga påtalemyndigheten frist ut dagen, 21. mars 2019, for å komme med merknader. Klokken 15:40 den 21. mars 2019 ble imidlertid politiadvokat Lunde orientert om at Borgarting lagmannsrett hadde behandlet anken uten å avvente påtalemyndighetens merknader.
(9)Borgarting lagmannsrett avsa 21. mars 2019 kjennelse med slik slutning: «A, født 00.00.1990, kan fortsatt holdes i varetektsfengsel inntil noe annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 17. april 2019.»
(10)Lagmannsretten fant i motsetning til tingretten at vilkårene for fengsling i åtte nye uker ikke var oppfylt. Lagmannsretten viste særlig til usikkerhet knyttet til siktedes tilregnelighet, at varetektsfengsling i slike tilfeller bare skal nyttes dersom andre tiltak ikke fører frem, jf. Ot.prp. nr. 53 (1983–1984) side 37 og at politiet har en plikt til aktivt å vurdere om siktede kan bli overført fra varetekt til en psykiatrisk institusjon.
(11)Påtalemyndigheten har anket Borgarting lagmannsretts kjennelse til Høyesterett. Det er anført at det foreligger brudd på retten til kontradiksjon ved at lagmannsretten behandlet saken uten å avvente påtalemyndighetens varslede merknader. Det utgjør en saksbehandlingsfeil. Videre er det anført at feilen kan ha hatt innvirkning på lagmannsrettens avgjørelse da påtalemyndighetens merknader hadde betydning for spørsmålet om fengslingsfristen skulle settes til 17. april 2019 eller 9. mai 2019. Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand: «Borgarting lagmannsretts kjennelse 21. mars 2019 oppheves.»
(12)A har ikke inngitt merknader til påtalemyndighetens anke.
(13)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(14)Anken er en videre anke over kjennelse avsagt av lagmannsretten, hvor ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd.
(15)Lagmannsretten avsa kjennelse før den fristen påtalemyndigheten hadde fått til å inngi merknader, hadde løpt ut. Det er mulig at dette skyldes at dommerne ikke var informert om den fristen saksbehandleren hadde satt. Uansett er dette en saksbehandlingsfeil.
(16)Som påtalemyndighetens anke til Høyesterett viser, hadde påtalemyndigheten relativt omfattende merknader til spørsmålet om overføring av siktede til psykiatrisk institusjon og hans psykiske helse for øvrig. Feilen kan derfor ha hatt innvirkning på lagmannsrettens avgjørelse, og lagmannsrettens avgjørelse må oppheves, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd, jf. § 343 første ledd.
(17)Kjennelsen er enstemmig.