(1)A, født 00.00.2001, har anket over Agder lagmannsretts kjennelse 8. mars 2019 i sak nr. 19-037433SAK-ALAG om varetektsfengsling.
(2)Høyesteretts ankeutvalg kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd. Når det gjelder forholdet til Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), kan ankeutvalget også prøve den konkrete rettsanvendelsen, men ikke lagmannsrettens bevisbedømmelse.
(3)Det følger av langvarig praksis at når det ut fra begrunnelsen for fengslingskjennelsen synes åpenbart at fengslingen vil bli begjært frem til hovedforhandlingen, må forholdsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven § 170 a foretas i dette perspektivet, se for eksempel HR-2019-55-U avsnitt 17.
(4)A er under 18 år og er siktet for blant annet voldtekt til samleie, jf. straffeloven 2005 § 292, jf. § 291. Lagmannsretten har vist til at verken barnevernet eller psykiatrien per i dag kan ta imot ham på grunn av hans sammensatte utfordringer og den fare han representerer for andre. Videre uttaler den: "I herværende sak kan lagmannsretten ikke se at det er åpenbart at fengsling vil bli begjært frem til hovedforhandling. Det vises til at påtalemyndigheten og barnevern plikter å aktivt søke etter alternativer til varetektsfengsling. Dersom slikt alternativt skaffes til veie, vil det ikke være grunnlag for å be om fengsling videre. Et annet mulig alternativ synes være at siktede innlegges på tvang i psykiatrien. Med de uklarheter som i dag foreligger omkring alternativet til fengsel for siktede, kan lagmannsretten heller ikke se at det tilstrekkelig avklart om påtalemyndigheten vil begjære siktede fengslet frem til hovedforhandling eller at det er sannsynlig at fengslingsgrunnlaget vil stå i samme stilling i hele perioden. Lagmannsretten finner det således forsvarlig på det nåværende stadium av saken å vurdere forholdsmessigheten for den fengslingsperioden som besluttes."
(5)Ut fra de omstendighetene som lagmannsretten trekker frem, er det etter utvalgets syn riktig å vurdere forholdsmessigheten av fengslingen kun frem til utløpet av den fengslingsperioden som besluttes. Det er da ikke påkrevd å vurdere dette frem til hovedforhandlingen.
(6)Ankeutvalget finner det enstemmig klart at anken ikke kan føre frem. Anken forkastes i medhold av straffeprosessloven § 387 a første ledd.